En gledelig begivenhet!

Aarstidene, Maiko Nishino og Philip Currell, foto Erik Berg,

Jo Strømgren har med sin første helaftens ballet for Nasjonalballetten i Oslo fornyet ballettens repertoire.

Heldigvis har Jo Strømgren (nesten) altid et glimt i øyet, noe også denne produksjonen får gleden av. Med utgangspunktet i Vilvaldis Årstidene, og med tillegg av annen passende musikk av Vivaldi, slik at der er nok musikk til en nesten to timers ballettaften er dette blitt vellykket, et godt resultat
.

Jo Strømgren har med utgangspunktet i de fire delene Vår, Sommer, Høst og Vinter benyttet dette som inspirasjon til å plassere ballettenverket i fire forskjellige ti år. hhv. 1960 Rakettalderen, 1950 Den avslappede lette sommerern, 1940 Griseslakteriet, som ga meg en uhyggelig og tankevekkende fornemmelse av tyske konsentrasjonsleire, og 1930 årenes løsslupne glade charlestonstid, selvom vi ikke hørte noen charleston. For det har Vivaldi ikke skrevet musikk til.

Aarstidene, Ensemble, Spring, 1960 tallet, foto Erik Berg 04.jpg

Disse hver på sin måte helt forskjellige delene, binder han lett, romantisk, morsomt, sprødt og elegant sammen med et ungt delikat par, hvor vi gledet oss meget over Maiko Nishino og Philip Currell som var på en opplevelsestur i de forskjellige ti årene. Dansende lyst og lett, med krevende detaljer, som de utsøkt taklet. Det er godt å se at Philip Currell beveger seg hen mot en utsøkt Danseur Noble i sine rolletolkninger. Jeg begynner å ane hans kommende plass i kompaniet. Maiko er flott, lett, elegant
.

Sideløpende med disse to flotte figurerne har Jo Strømgren, (tradisjonen tro?), lagt inn et par komiske og underholdende figurer, en forrykend Toreador med brukket ben og gips om dette, men strofast i Toreador kostymet, flott og overdådig morsomt tolket av Kalloyan Boyadjiev, og hans like håpløse motpart Slakteren som flyr rundt og forsøker å gjøre greie, eller ugreie i saker og ting, Thomas Halvorsen.

Aarstidene, Summer, 1950 tallet, foto Erik Berg

Det er flere ti år siden vi hadde et slikt oppkomme av moro i en ballettforestilling med Nasjonalballetten, vi skal helt tilbake til 8 dage til kr. 575 av Wayne McKnight på 1980 tallet, hvor vi hadde det like moro. Denne gangen er det med kun klassisk barokkmusikk, som har dette sprudlende og elegante i seg.  Selvom både 1960 tallets bomber og granater samt 1940 tallets konsentrasjonsleier, var tankevekkende og kunne ha blitt tragiske, så får Jo Strømgren frem at man i vanskelige situasjoner også har en humor, og forsøker å presentere dette for publikum i en elegant danseform.

Musikalsk klang dette flott. Per Kristian Skalstad hadde gjort et godt innstuderingsarbeide med det lille orkestret, hvor der var en rekke fremragende solister, og det virket som han har en god rytme følelse også når det gjelder tempiene for danserne. (?)

Aarstidene, Autumn, foto Erik Berg

I mine tanker ser jeg for meg at Årstidene også kan være et turneprosjekt, ikke kun nasjonalt, men også internasjonalt sammen med en av Nasjonalballettens flotte store klassiske balletter. Ballettverdenen trenger riktig morsomme balletter, dem er der kun ganske få av.

Aarstidene, Winter, 1930´, foto Erik Berg 15.jpg

Aarstidene, Winter, 1930´, foto Erik Berg