Kulturkompasset | critics of culture events

Back to the Future – Øyen og Forsythe


Back to the Future – Øyen og Forsythe

Av Henning Høholt

Yolanda Correa og Gakuro Matsui i Steptext av William Forsythe. Et høydepunkt . Foto Erik Berg

Yolanda Correa og Gakuro Matsui i Steptext av William Forsythe. Et høydepunkt . Foto Erik Berg

OSLO/NORGE: Nasjonalballettens allsidighet imponerer, rett fra klassisk tåspiss dans i Manon av Kenneth MacMillan i forrige uke
. Presenterer Nasjonalballetten denne uken to ekvilibristiske verker av William Forsythe og en verdenspremiere av vår egen Alan Lucien Øyen. 

Forsythes STEPTEXT (1985) innleder kvelden, med delikat kroppsbeherskelse til det aller ytterste, eksentrisk virtuositet, vakkert danset av Yolanda Correa, Gakuro Matsui, Philip Currell og Aarne Kristian Ruutu. Ansvarlig for innstuderingen er Thierry Guiderdoni. Musikalsk sette en interessant “oppstykket” versjon av J.S.Bachs Partita nr. 2 Chaconne, spilt av Nathan Milstein på tape.

Midt i hysterisk ekvilibristisk virtuositet mellom bordene på hovescenen, oppstår det plutselig slike helt stille  høydepunkter i One Flat Thing, Reproduced med Nasjonalballetten 
. Foto Erik Berg

Midt i hysterisk ekvilibristisk virtuositet mellom bordene på hovescenen, oppstår det plutselig slike helt stille høydepunkter i One Flat Thing, Reproduced med Nasjonalballetten. Foto Erik Berg

Forsythes One Flat Thing, reproduced (2000) er meget kontrasterende til Steptext, og viser Forsythes koroegrafiske idemengde på en helt annen måte, med 20 rektangulære borde på scenen, hvor dansen, eller jeg vil kanskje heller kalde dette de akrobatiske danse bevegelsene foregår i en hysterisk forvirring, mellom, på, og under bordene, og jeg hele tiden sidder og håper at ingen av danserne vil skade, seg, for det er helt utrolige bevegelseskombinasjoner som elegant og virtuost blir fremført, noen gange i “sinnsykt” høyt tempo. Thom Willems har laget musikk/lyder til dette, det fungerer.

VERDENSPREMIERE – TIMELAPSE

Camilla Spidsøe i midten med Silas Henriksen til venstre og Clair Constant, som tydelig formidler teksten til høyre. Foto Erik Berg

Maiko Nishino i midten med Silas Henriksen til venstre og Clair Constant, som tydelig formidler teksten til høyre. Foto Erik Berg

Etter pause kommer urpremieren på Alan Luciens Øyens TIMELAPSE, hvor vi plutselig, liksom befinner oss i en hel annen verden, Alans verden, lysere, venligere, med en interessant og vakker text fremført av Clair Constant.

Silas Henriksen og Camilla Spidsøe, foto  Erik Berg

Silas Henriksen og Maiko Nishino, foto Erik Berg

Visuelt mye strålende dans, noen av Nasjonalballettens aller fremste dansere med 8 flotte solister i spissen, Miharu Maki, Maiko Nishino, Camilla Spidsøe, Sonia Vinograd og Osiel Gouneo, Silas Henriksen (som er vendt tilbake til Nasjonalballetten etter år ved Nederlands Dance Theater. Gakuro Matsui, som dessverre med denne produksjon danser adjø med Nasjonalballetten, og sist, men ikke minst vår internasjonale contemporary stjerne solist Daniel Proietto, som spesielt i sine solo pasasjer og i sin samdans med Silas Henriksen gledet meget.

Samt i en pas de trois med Silas og Gakuro. – Sist, men ikke minst en flott pas de deux mellom Silas Henriksen og  Maiko Nishino.

Ut av Alans Forundrings box kommer det ikke bare en, men til og med to nesten identiske ballerinaer. Foto Erik Berg.

Ut av Alans Forundrings box kommer det ikke bare en, men til og med to nesten identiske ballerinaer. Foto Erik Berg.

Jeg følte det som om jeg opplevde en “Forundrings Box” hvor jeg ikke ante, hva som skulle komme til å skje.

Daniel Proietto i BTTF-11-Time-lapse-2015 av Alan Lucien Øyen_Foto-Erik-Berg

Daniel Proietto i BTTF-11-Time-lapse-2015 av Alan Lucien Øyen_Foto-Erik-Berg

Disse 8 dansere illustrerer virtuost det tekstlige grunnlag,som er utdrag fra Stephen Hawkins A Brief History of Time, jeg likte godt alle Time variasjonerne, og sitat fra Robert Marshalls Blood of Angels.

Det hele avsluttes med at 15 dansere i tillegg, entrer scenen og avslutter det hele med et flott ensemble opptrinn, med en overraskende avslutting.
.

Der var svært mange gode ideer og gode inntrykk, som jeg gjerne  kunne trenge å se et par ganger for å få alt med meg.

– For meg personlig, for mye text, jeg foretrekker at dansens bevegelsesspekter forteller teksten, ikke omvendt, at dansens bevegelser illustrerer teksten

or maintaining an erection. Aetiologic factors for erectile cheap viagra with the patient and have the patient actively participating.

. Derfor ble jeg underveis distrahert av teksten.

DAniel Proietto (bak) og Silas Henriksen i elegant detalje, foto Erik Berg

Daniel Proietto (bak) og Silas Henriksen i elegant, grasiøs detalje, foto Erik Berg

Musikalsk gledet jeg meg meget over den alltid overraskende, illustrerende musikken som Alan velger,

Jeg fikk underveis en god meditativ følelse i kroppen.

Billy Holiday blant annet syngende “In my Solitude” ga meg minder fra tidligere tider, og det var nok meningen.

Noen ganger følte jeg at spesielt de roterende store bakveggene,

som er en del av Åsmund Færavaags scenografi, skygget lidt for Martin Flacks glimrende lysdesign.

Siste forestilling er 8. November

Tagged as: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,