Gunhild Bjørnsgaard har lagd 17 helaftens med kompaniet, vist i Norge og internasjonalt, i tett samarbeid med Marcelino Martin Valiente, og spesialisert seg på crossovers mellom ulike kunstretninger.

Rolf-Erik Nystrøm er en av de internasjonalt ledende saksofonister, særlig innen samtidsmusikk. Han har utviklet saksofonen i nye retninger. For seks år siden startet samarbeidet med koreograf Gunhild Bjørnsgaard, som gjennom Company B. Valiente står bak denne produksjonen.Rolf-Erik Nystrøms samarbeid med Bjørnsgaard har resultert i fire forskjellige forestillinger som har blitt spilt på Den Norske Opera, over store deler av Polen, Frankrike og i Norge.Nina Bionger danser med base i Oslo og i Paris, har jobbet med blant andre anerkjente Ina Christell Johannessen, og videre med Masja Abrehamsen, Vilde Sparre. Fra 2010 også med Company B. Valiente.Perkusjonisten Eirik Raude har vunnet en rekke priser som slagverker og urfremført mange verker. Han har vært solist med orkestrene Berlin- og Los Angeles-filharmonien, og arbeider ofte tverrkunstnerisk.

Medvirkende

Gunhild Bjørnsgaard
Koreografi, idé og konsept
Rolf-Erik Nystrøm
Saksofon og komponist
Eirik Raude
Perkusjon
Nina Biong
Dans
Marcelino Martin Valiente
Dramaturg og kunstnerisk rådgiver

Rolf-Erik Nystrøm uttaler om prosjektet:

Jeg er alltid på jakt etter mening med det jeg og andre gjør. Musikk har blitt min måte å formidle eller se etter mening i musikk og kunst, men like mye i politikken, samfunnet og livet selv. Dessverre ser jeg ofte det som for meg er motsatsen til mening og innhold, uengasjerthet. Derfor har jeg nå i 9 år forelest, utfordret og forsøkt å inspirere studenter på Musikkhøgskolen i Oslo, og mange andre steder i verden (universiteter i Kina, Brasil, Sør-Afrika, Tadsjikistan, Egypt, Sri Lanka, Europa osv) til å bedre være bevisst sin egen kunstneriske agenda. Hvordan kan vi som musikere engasjere andre, og da særlig interessere et publikum, om vi selv ikke vet hva vi formidler
. Dette er noe jeg ofte har opplevd hos mange musikere. Nesten en likegyldighet rundt sin rolle som bærere av historiene de fleste verk musikerne spiller må sies å være. Abstrakt eller ikke.

Hvordan kan vi i 2014 gi mennesker en grunn til å forlate pc’en sin og reise til et sted for å bli utsatt for noe de først tror de kanskje ikke forstår fordi det er ukjent og nytt, men som selvsagt kan gjøre de til lykkeligere, sterkere og mer opplyste mennesker på den uunngåelige veien mot døden?

For 6 år siden fikk jeg en telefon av koreograf Gunhild Bjørnsgård som hadde sett meg spille med Kouame Sereba, for så vidt en jeg anser som en av verdens fremste formidlere og som jeg har spilt med i 19 år, der hun spurte om jeg ville la meg koregrafere og lage musikk til en danseforestilling, Winter – a Silent Sleep, om tap og sorg, men også glede og håp, sammen med Silje Aker Johnsen og dansere fra teatret for dans i Polen. Jeg ønsket akkurat da å utvikle meg som utøver, og gå andre veier, og det å kunne få bruke kroppen mens jeg spiller saxofon(er) for å enda sterkere underbygge uttrykket mitt, uten at det ville bli opplevd som ”flaut”, sa jeg ja til. Etter møter fant vi ut at vi var begge ute etter det nakne, rå, ærlige, vakre, upolerte, utfordrende, bevisste og grensesprengende i forhold til eget uttrykk. Dette samarbeidet har resultert i 3 forskjellige forestillinger som har blitt spilt på Den Norske Opera, over store deler av Polen, Frankrike og i Norge. Disse har utviklet meg som utøver til å kunne bevege meg på en scene med en mye sterkere bevissthet rundt bevegelse, og selv om jeg av respekt for ”ekte” dansere som har brukt sitt liv på dans og innehar en helt annen type fysikk enn meg ikke vil kalle meg danser, er det noen ganger ikke så satans langt unna.

I årets forestilling har vi tatt utgangspunkt i den enestående og totalt nyskapende komponisten Iannis Xenakis’ estetikk. Han har latt seg inspirere direkte av sitt arbeid som arkitekt og matematiker, ofte i samarbeid med Le Corbusier, og musikken er mye mer fysisk enn annen musikk. Han lager musikk som beskriver opplevelsene hans fra å oppleve overgangen fra kaos til orden da han som ung demonstrerte mot regimet i Hellas og myndighetene startet å skyte inn i folkemengdene, da hans ansikt ble truffet av en granat og vansiret ham for livet, forsøkene på å matematisk forstå regndråpenes system fra et regnskyll setter inn og til det er borte, stjernetåkenes formasjoner, etc.

treatment. This low figure is expected to change radically cialis Testosterone replacement or supplement therapy may.

. Han opphever forskjellene mellom stygt og pent ved å la musikken handle om energi, form og klanger. Det han gjør er gjennom sin musikk å oppheve menneskenes forutinntatte og tillærte redsel for det ukjente og uvante som gir utslag i rasisme, undertrykkelse, krig og nedlatenhet overfor det man ikke forstår. Hans musikk er dermed politisk, men også full av ekstreme energiutbrudd, inspirerende, rytmisk, full av ukjente og utrolige klanger, og gir meg i tillegg til å oppleve meningen med å presentere dette for så mange som mulig, en utfordring som vil få meg til å bryte nye grenser for hva jeg trodde var mulig å spille, danse, og ikke minst, forstå.