Betagende Carmen ballett i Oslo
Betagende Carmen ballett i Oslo
Av Henning Høholt, Fotos Erik Berg
OSLO/NORGE: Liam Scarlett har med sin første helaftensballett Carmen skapt et mesterverk for Den Norske Nasjonal Ballett, som hadde verdenspremiere i Oslo 19. Mars 2015.
Kulturkompasset var tilstede på verdenspremieren torsdag, som allerede anmeldt her. Imidlertid var det lørdagens forestilling som ble den helt store ekstraordinære betagende begivenheten. En stjernebesetning med Eugenie Skilnand betagende og frekk som Carmen, Emma Lloyd som Micaëla, Youl Careno som Toreadoren og sist, men ikke minst koreografen selv Liam Scarlett som Don José. Tårene satt løst i øyenkrokene hos publikum. Dette var betagende og gripende noe helt ekstraordinært i norsk ballettverden, Dette skylles mange forhold.
Først og fremst koreografen Liam Scarletts utrolige evne til å gi en fremaddrivende flyt i verket, hans idé rikdom i bevegelsesspråk og trin kombinasjoner meget musikalske, hvor der hele tiden kommer overraskende bruk av rytmiske bevegelses detaljer som samsvarer 100% med musikken, for eksempel i tobakksjentenes sigarproduksjon.
Scarletts evne til å bygge oppe en dramatisk handling, som Nasjonalballettens flotte dansere, såvell solister som i de mange godt besatte mindre roller og i corps des ballet glir sammen til en historie som vi alle kjenner mer eller mindre godt, og tilpasset til en handling som Scarlett får til å henge godt sammen.
I hans nære samarbeide med arrangøren Martin Yates, som selv dirigerer denne nye produksjonen har man i tillegg til den vellkjente Carmen musikken beveget seg inn på en rekke andre av Georges Bizets komposisjoner.
Men Scarlette er loyal mot en lang rekke av de vellkjente temaer, skjebne motivet som vi hlører tidlig, og som er med i sluttsekvensen når Don José dreper Carmen med en kniv, samt Habaneraen, Sequedillaen, duetten mellom Michaëla og Don José “Parlez moi de ma mère” og så videre. som rammen om soli og pas de deux´er, den ene etter den andre
.
Eugenie Skilnand legger med Carmen enda en sterk karakter til sitt fornemme utvalg av tittelroller og hovedroller, nå som en frekk, og kontrasterende meget emosjonell Carmen. Hennes følsomhet og tvilen om hun skal fortsette forholdet til Don José eller følge Toreadoren ble sterkt formulert. Kontrasterende til rollen som Micaëla, som hun danset på Verdenspremieren torsdag.
Emma Lloyd formidlet vakkert den uskyldige, forelskede Micaëla. Lett, briljant, følsom, strålende.
Yoel Carreño
Imidlertid den store gledelige begivenheten var Yoel Carreño som Toreadoren, han spilte og danset ikke bare Toreadoren. Han “var” Toreadoren, med en utrolig spenst og et meget stort energioverskudd holdt han publikum fasttømret i stolene og både sjarmerte og besnæret både Carmen, hennes venninner og publikum av begge kjønn. En meget flott tolkning.
Liam Scarlett, koreografen selv, tolket på lørdagens forestilling rollen som Don José. Praktfullt å oppleve koreografen selv danse sine egne trin og bevegelser, og å se hvor vell han former det hele. Med hele sitt store følelsesspekter ble dette kanskje sesongens største danseopplevelse på Operaen, Han har scenetekke, den nødvendige roen, stor styrke, slik at løftene føles som en lettelse, slik at han får både Carmen og Micaëla til nesten å flyve. Sikkerhet, overskudd, kjærlighet til dansen og dype følelser er andre viktige sider av hans formidling av rollen som Don José.
Yoel Carreño
Jeg håper inderlig at ballettens ledelse vil benytte seg av muligheten til å invitere ham også som solist i Carmen fremover, i den utstrekning som dette kan passe inn i hans tidsplaner
.
I andre store og mindre roller gledet vi oss over mange flere av Nasjonalballettens flotte dansere.
Carmen er et blinkskudd, som tilfører balletten en ny dimensjon, et fortellingsprosjekt, som balletsjef Ingrid Lorentzen beskriver dette i programmet til forestillingen, hvor hun fortsetter:
“Jeg har kalt det for fortellingsprosjekt, når vi i Nasjonalballetten har ønsket å finne nye måter å fortelle historier med dans. Visst lever de klassiske eventyr ballettene i beste velgående i repertoaret vårt, men i den nyskapte dansen er det de abstrakte ballettene som har dominert i en årrekke. Ut av fortellingsprosjektet har det kommet så ulike verk som I Fokines verden, Ghosts og A Swan Lake. Med Carmen går fortellingsprosjektet inn i en ny fase”. slutter Ingrod Lorentzen.