Kulturkompasset | critics of culture events

Cavalleria og Bajazzo på Oscarsborg festning



Opera i det frie på Oscarsborg festning

Cavalleria Rusticana og Bajazzo på Oscarsborg.

Cavalleria Rusticana og Bajazzo på Oscarsborg.

OSCARSBORG: En regntung søndag i august. Dagens høydepunkt skulle bli utendørsoperaer på Oscarsborg festning.

Billetter og båtturen til Cavalleria rusticana og Bajazzo var kjøpt og betalt men været var svært lite forlokkende. Faktisk overveide jeg å utsette det hele fordi 3 timers operaforstilling under en poncho var ingenting å se fram til.

Så skjedde det at regnet stoppet akkurat da båten til festningen skulle legge fra land.

Derfor tok jeg sjansen og ble med likevel. Det har jeg ikke angret på.

Kanskje hadde jeg ikke forventet de store opplevelser der ute på fortet, men jeg så fram til begivenheten med en viss spenning til tross for Stein Winges regi og stort sett ukjente sangere.

Og så skjedde underet. Fem minutter før starten ble himmelen azurblått og den smykket seg kun med lette, nesten gjennomsiktige skyer utover kvelden.

De to operaer som var satt opp blir nesten alltid spilt i sammenheng fordi de er forholdsvis korte en-aktere, men det er lenge siden de ble fremført i Oslo.

Dette er nokså besynderlig fordi musikken er minst like melodiøs og innholdet like folkelig som i Carmen

Psychogenicwould help lift the stigma associated with the condition cialis online.

. Begge hører til den typen operaer som kalles veristiske/naturalistiske og handler om menneskers liv i hverdagen. Mens Pietro Mascagnis Cavalleria rusticana gikk seirende ut av en operakonkurranse i juli 1888 ble Ruggiero Leoncavallos Pagliacci utgitt 4 år senere basert på sucessen Cavalleria rusticane hadde oppnådd.

La meg si med en gang – kveldens oppføringer var strålende opplevelser mot alle mine forventninger
. Selv Stein Winges regi var engasjerende om man ser bort fra en del besynderlige innfall og komiske innslag i begge operaer som forstyrret mer enn de bidro til forståelsen av handlingen, men heller distraherte fra nydelig musikk og sang. Scenen med Neddas sang til fuglene ser jeg derimot på som et genistrek.

Jeg har sjeldent hørt såpass samstemte solister. Ingrid Dominique som Santuzza og Marius Roth Christensen som Turridu brillierte med skjønnklang av det vakreste jeg har hørt på lenge. Særlig Christensens lyriske tenor ga meg frydens gysninger i marg og bein. Birgitte Christensen som sang både Lola og Nedda ga begge rollene den tyngden de trengte. Stemmen til Yngve A.Søberg kunne jeg gjerne ha hørt mer fra men rollen hans var bare ikke større.

Dessverre laget Thor Inge Falch som Bajazzo ingen vellykket figur. Hans skuespiller talent er kanskje ikke av de største – særlig ikke i Bajazzos skikkelse – og vi kunne gjerne ha hørt en mer kompetent stemme uten hans utpregede tremolo.

Da er det bare koret og orkesteret igjen. Begge gjorde en fantastisk innsats og jeg la spesielt merke til den gode og sikre samklang i koret som til tider blandet seg med publikumet. Dirigent var Terje Boye Hansen. Scenograf Benoit Dugardyn og kostymedesigner Ingeborg Bernerth.

Tagged as: , , ,