Den spanske musikkens gullalder
Den spanske musikkens gullalder
Av Henning Høholt.
Juan del Encina, (født 12. juli 1468 – døde sent 1529 eller tidlig 1530) var komponist, poet og dramatiker, ofte kalt grunnleggeren, sammen med Gil Vicente, av spansk drama. (Wikipedia).
MADRID/SPANIA: Perioden rundt forfatteren Cervantes tid 1547- 1616, med blant annet hans fremragende roman Don Quixote, denne perioden var også musikkens gullalder i Spanien
Intervertebral disc lesionspatients with vascular insufficiency may be candidates viagra pill.
.
Hoffmusikeren Juan del Enzina arbeidet for de katolske kongene og vekslet mellom sitt arbeid som musiker, dramaturg og poet (liksom som Juan Hidalgo gjorde i det 17
. århundret).
Bokomslaget til hans første utgave (1496): Cancisero de todas las de Juan del Enzina er en av de beste i verdensklasse
Under Carlos I komponerer Mateo Flecha blant annet «el Viejo», i tillegg til at komponistene Pedro de Pastrana, Juan Vásquez og Diego Ortiz var aktive.
Gabriel Gálvez, Andrés de Torrentes, Juan Navarro og Rodrigo de Cevallos var aktive under Felipe II.
Arbeidet til komponistene og organistene var svært viktig, med utgangspunkt i motett, en komposisjon for kor som regel basert på en kort bibeltekst, og den italienske madrigal, som er korte kunstferdige dikt med strofer på tre eller fire verselinjer.
I denne komposisjonen utvikles det stor 16 flerstemmighet, hovedsakelig til bruk i gudstjenester.
Vi må fremheve Cristóbal de Morales, Francisco Guerrero og ikke minst den store Tomás Luis de Victoria, majestetisk, briljant og mystisk.
Vihuela- gitaren
Vihuela gitaren.
Vi må også fremheve den spanske vihuela- gitaren, det spanske klimpreinstrumentet som var én av forgjengerne til den moderne gitaren, i det 16. århundret.
Her oppstår kjente skikkelser som Esteban Daza, Miguel de Fuenllana, Luys de Milán, Alonso Mudarra, Luys de Narváez, Enríquez de Valderrábano, Diego Pisador, Miguel de Fuenllana og Gaspar Sanz
. Sistnevnte ga et stort løft til gitaren i siste kvartal av det 17. århundret.
For sitt arbeid innen klaviatur vant Antonio de Cabezón anerkjennelse i samme periode i tillegg til Juan Bautista Cabanilles og Francisco Correa de Arauxo.
Cervantes observasjoner
Miguel de Cervantes Saavedra (29. September 1547 -22. April 1616)
Det er mange musikkreferanser i romanene og teaterstykkene til
Cervantes. Enkelte forfattere mener at beskrivelsene av folkesangene og – dansene baserer seg på forfatterens egne observasjoner, og anser forfatterens musikk referanser som et gjennomtenkt forsøk på å bevare en spansk musikktradisjon som strekker seg kontinuerlig fra før renessansen til det 17. århundret og videre utover.
Til tross for at ingen av datidens store musikk komponister ble gjenspeilet i Cervantes sitt verk, viser de mange og varierte musikk referansene hvilken betydning forfatteren ga dem.
Tekstlig grunnlag: Turistavdelingen ved Den Spanske Ambassade, Oslo.