Kulturkompasset | critics of culture events

DON JUAN – Farse i København


Don Juan – Farse i København – En turné produksjon.

Av Henning Høholt, Fotos: Miklos Szabo

Donna Anna, Donna Elvira, Don Ottavio med flere på selskap hos Don Juan i Den Kongelige Opera, Københavns produksjon av Don Juan. Foto: Miklos Szabo

KØBENHAVN/DANMARK: “Traveren” Don Juan, eller “Don Giovanni” av Wolfgang Amadeus Mozart er gjenganger på operarepertoirene verden over. Selvom, så vidt jeg forstår, blant annet Det Tyske Marked reduserer lidt på Mozart operaer på programmene. Noe jeg dog ikke enda har fått statistisk bekreftet. Det vil tiden sikkert vise, fordi, har man en god Don Giovanni produksjon, så er dette som oftest en som man kan fylle hus med, hvis produksjonen er til å holde ut å se på også.

Don Juan i København Foto: Miklos Szabo

Noen Don Juan produksjoner er det en opplevelse å se og høre, spesielt, dem hvor man holder seg til et gammelt idekonsept, og ikke skal forsøke å modernisere for mye. Grelle eksempler på dette er der dessverre nok av og alt for mange av. Det virker som om noen såkalte “moderne” Operasjefer rundt omkring i verden de har fått det for seg at de er nødt til å kaste seg på moderniserings bølgen, hvor alt som er godt, tradisjonelt og gammelt, det er ikke lenger brukbart, man er nødt til å skulle finne på noe nytt!!!, man skal liksom være så “hippe”.

Don Juan med “døden” på Gamle Scene i København. Foto Miklos Szabo

– Vell, på den annen side så melder abonnements og venneorganisasjoner i Oslo om at medlemmene melder seg ut og forlater foreningene, hvor abonnement følger medlems skap, fordi folk (publikum) orker ikke dette ny modens tyll. Dermed kommer publikum bor fra sitt vante system, og dette taper da opera- og ballett husene på, fordi de ikke lenger har de trofaste opera-og ballettgjenger masserne, og de som tror at de trekker inn kjempe store nye og unge publikumsgrupper med dette nymotens tyll, de ser at denne gruppen ikke er så stabile, og kun kommer på det som er helt forskruet og nesten avantgardisk. Dette er beklagelig.

I denne farsepregete København produksjonen av Don Juan, var der mange morsomme lyspunkter, bl.a. disse søte (uskyldige?) bondejenter på bryllupsfeiringen til Zerlina og Marzetto- Foto: Miklos Szabo

Jeg husker med stor sorg tilbake på en meget begredelig moderne Don Giovanni i Paris på Opera Bastille for noen år siden

Etter en redselsfull Don Giovanni i Oslo denne våren, som fulgte i fotsporerene etter en meget popuær og gammeldags Figaros Bryllup (begge Mozart) var det nå tid for å se Københavns nymotens Don Juan, og vurdere om denne “kreasjonen” kunne aksepteres.

Donna Elvira, forrygende spilt av Signe Bundgård, får lest opp Don Juans meritliste av en festlig Leporello, Henning von Schulman, farse og god sangkunst på høyt nivå. Foto: Miklos Szabo.

Farse preget TURNEPRODUKSJON

Elegante og vakkert syngende Petri Lindroos som Kommandanten. foto: Miklos Szabo

på den Gamle Scene i København.

Det vi fikk oppleve var noe som jeg opplevet som en farsepreget Turneproduksjon, som man nå spiller på gamle scene etter at den har vært på en kort turne i Jylland.

Jeg vil gjerne understreke at ved å kalle dette en farse skylles dette den “lette” underholdende verdi, som delvis overdøvet det alvorlige drama, som i grunnen er grunnlaget.

– Dette har Den Kongelige Opera i denne produksjonen valgt å gjøre til en mer “populær” versjon, som jeg underveis tillot meg å føle at den sikkert har slått godt an ute i “17 Kartoffelrekke”– basert på når det unge brudeparret Zelina og Masetto kommer på scenen med sitt brudefølge, der er det farsepreget, men det klær forestillingen.

Zerlina “logrer” med halen, for å gjøre Masetto blid (og kåt?) Morsomt. Foto: Miklos Szabo

Se video fra produksjonen: http://kglteater.dk/det-sker/forestillinger/sason-2013-2014/opera/don-juan

Leporello, omsvermet. Foto: Miklos Szabo

Det er, for så vidt, heller ikke negativt at dette er en turné produksjon, problemet i denne sammenhengen ligger på at det ser ikke ut som om kostymier og scenograf har kommunisert om utseendet på det de hver især skulle produsere, og det er blitt slik at kostymerne er bra, noen gang virkelig flotte, lekre kostymer, ihvertfall til Don Juan, Donna Anna, Don Ottavio og ikke minst Donna Elvira, Det var flott, og scenografien er noe jeg gjerne skulle ha sluppet for å se, for dette henger ikke sammen, dog fungerer scenografien etterhvert noenlunde, i og med at skyve veggene fungere og endre rommene etter behov, og med deng ode lyssettingen fungerer dette.

Masetto beundrer Zerlinas “balkonger”. Foto Miklos Szabo

Visuelt spriker derfor produksjonen i mange forskjellige retninger, videre er Leporello blitt en figur, som det norske publikum ville kalde for “han Oluf”, ettersom han ser presis ut som en meget populær nordnorsk humorist gjennom de seneste 50 år, som har dannet seg figuren Oluf. Denne rollen var meget bra fremført, både teatralsk og sanglig av Henning von Schulman  Et av forestillingens høydepunkt. Det annet store høydepunkt var Signe Bundgaard som Donna Elvira. Inge Dam Jensen synger Donna Anna flott, som Don Ottavio – Peter Lodahl var ok, men ikke noe mer. Zerlina og Masetto – Morten Lassenius Kramp var et sødt ungt par, hun bedre enn han sanglig, han var rett og slett for svak vokalt, men fysisk, spilte han rollen strålende, han er tydelligvis bedre som skuespiller enn som sanger, og dette er kanskje grunnen for å ha valgt ham som Masetto. Peri Lindroos vakre dype bass kledte Kommandantrollen. Som Don Juan, tittelrollen, hadde man pga sykdom fått inn en Litauisk (?) gjest, som fngerte godt, God stemmeklang, hans Champagne arie var et hitt.

Donna Elvira løfter lidt opp i skjørtene over en Leporello. Foto: Miklos Szabo

Concerto Copenhagen diriget av Lars Ulrik Mortensen, gjorde sitt aller beste, denne typen eldre instrumenter har dessverre det likle problem at instrtument stemningen daler, noe som går utover klangbildet, mend et var jo slsik vi opplevet det på Mozarts tid. Cembalo og Cello gjorde en god jobb i resitativerne, dette var deilig musikalsk å lytte til. Det var bra at sangerne ikke hadde et symfoniorkester, for da hadde vi sikkert ikke hørt så mye sang.

Leporello holder på å gi opp. Foto Miklos Szabo

Scenografien er en turne scenografi, som iblant var redselsfull, men undeveis med forskjellige dybdevirninger ble noe bedre. Lyssetningen var god hele veien. Det virket som om kostymerne var gjort for en forestilling uten i det hele tatt å kommunisere med scenografen, for scenografien var i en helt annen verden. Dette fungerte meget dårlig.

Fra å være et av Nordens allerfremste operahus er dessverre standarden dalt meget. Jeg har fulgt Den Kongelige Opera gjennom 50 år, og opplevet dets store høydepunkter, helt på topp. Nå opplever jeg Den Kongelige Opera som “provinsiell”. Dette kan man gjøre meget bedre, og jeg håper at man vil ta tak i dette.slik at vi pånytt i en forhåpentlig ikke for fjern fremtid vil kunne se Københavns opera blant de fremste operahus i Norden og Europa, men da må man gjøre en innsats, for dette er alt for provinsielt. Man har personalet, man trenger å inspirere dem til å yte sitt fremste. De kan gjøre jobben sin, men ledelsen må inspirere dem til dette med gode produksjoner. – Hver dag.

Dirigent: Lars Ulrik Mortensen Iscenesættelse: Aniara Amos | Scenografi: Alex Eales | Kostumedesign: Signe Beckmann | Lysdesign: Ulrik Gad

 

Don Juan, Applause. 28.5.14. Foto: Henning Høholt

– – – – – – –

Se Bente Marcussens kritikk fra Oslo: http://www.kulturkompasset.com/2014/03/don-giovanni-tilbake-pa-den-norske-operascenen/

Henning Høholts fra 2 besetningen:  http://www.kulturkompasset.com/2014/04/stralende-musikalsk-men-forvirrende-don-giovanni-2-besetning/

Monte Carlo vil vise Don Giovanni til våren 2015: http://www.kulturkompasset.com/2014/05/opera-spring-in-monte-carlo/

Don Giovanni på Theatre des Champs elysees: http://www.kulturkompasset.com/2013/04/don-giovanni-at-theatre-des-champs-elysees/

I Florence: http://www.kulturkompasset.com/2013/02/don-giovanni-in-florence/

 

Tagged as: , , , , , , , , ,