Gjensyn med Bieitos Tosca i Oslo

Av Tomas Bagackas

. Fotos Erik Berg

Nina Gravrok var flott som Tosca, her etter avsluttet samleie med påfølgende drap av og med Scarpia midt på scenen i andre akten. Foto Erik Berg

OSLO/NORGE: Det var gjensyn med Puccinis (vanligvis) vakre opera Tosca på Den Norske Opera i Oslo 19. August 2017
. Det skulle ha vært med nesten hel norsk besetning denne gangen, men dessverre måtte Henrik Engelsviken melde for fall, og han ble erstattet av tenoren Stefano La Colla, som hadde styrke og kraft nok til å briljere, men dessverre ikke hadde noe pianissimo, slik at dette blev en stor kraftanstrengelse, også å skulle lytte til. 

Nina Gravrok i tittelrollen som Tosca, sang fremragende. Ole Jørgen Kristiansen, sang rollen som Scarpia meget vakkert, nesten for vakkert, – jeg manglet lidt av råheten som ligger i Scarpia skikkelsens natur, slik jeg oppfatter dette. Kveldens høydepunkt, sangmessig og som den personen jeg opplevde som helt velplassert i rollen var Yngve Søberg som Cesare Angelotti. Hans tolkning var strålende. BRAVO.

Yngve Søberg, til venstre som Cesare Angelotti, gjør den mest helstøpte figuren i denne Tosca produksjonen. Foto Erik Berg

I likhet med i fjor, da Kulturkompassets redaktør Henning Høholt skrev kritikk fra premieren, er jeg også forstyrret av Calixto Bieitos fremstilling av forestillingen, som dessverre beveger seg alt for langt bort fra den spennende og vakre Tosca historien, som Puccinis benyttet som inspirasjon for sin komposisjon. I mange versjoner gleder man seg over romantikken, den vakre bakgrunnen, som dyktige scenografer og regissører har tryllet med og ofte fortryllet sitt publikum med. Dette er langt bak mål for det, som jeg hadde håpet skulle inspirere publikum til å returnere til operaen for å forhåpentlig se noe vakkert – eller ikke vakkert, men fortryllende og inspirerende. Flott å høre Aksel Rykkin, som opprinnelig er gjetergutten, som dessverre også fikk ødelagt sin rollefigur av regissørens påfunn
.

Tosca påfunn i første akt, av Calixto Bieito
. Foto Erik Berg.

Karl Heinz Steffens dirigerte og Operaorkestret spilte, og kor og barnekor sang som vanlig meget bra. Imidlertid forstår jeg ikke sluttningens demonstrasjonstog med fotos av Scarpia. Det forstyrrer, og hører ikke hjemme der.  Gleder meg til denne Tosca produksjonen blir borte.