Med stor glede leser jeg om det planlagte gjestespill som Den Norske Opera & Ballett skal gjennomføre kommende sommer til Savonlinna operaen i Finland. Denne festivalen kan i år feire sitt 100 års jubileum.

Savonlinna Operafestival celebrates its 100 years jubilee this summer. Honorable guests are tThe Norwegian National Opera with Peter Grimes by Benjamin Britten and Den Første Nattevakt (The fourth Watch of the Night) by Gisle Kverndokk

I Savonlinna skal man fremføre “Peter Grimes” av Benjamin Britten i Paul Currans glimrende regi, og “Den siste Nattevakt” av Gisle Kverndokk
. Bygget over Johan Falkbergets berømte roman.

Med stor sorg registrerer jeg den manglende historiske viten som fungerende operasjef  Anne Gjevang gir uttrykk for i hennes kommentar til saken i mandagens Aftenposten, morgennummer:

”Det er første gang vi har fått denne type invitasjon og det er selvsagt en ære”.

Det er absolut ikke første gangen operaen eller balletten har fått en slik typen invitasjon.  Tillat meg å remse opp:

Først en oppklaring: Aftenposten – og andre medier – skriver stadig om forestillinger og konserter som finner sted i Den Norske Opera og Ballett. Det er feil
. Foresillingene finner sted, som det står på baldakinen foran inngangen,  – i OPERAEN.

Huset heter Operaen. Det er det også styrevedtak på. FIRMAET og arrangøren, heter Den Norke Opera og Ballett.

Den Norske Opera, når begrepet står alene, er dessuten avskaffet, forstå det den som vil. Det heter nå Nasjonaloperaen, som ingen bruker, samtidig som det heter Nasjonalballetten, som noen flere har fått med seg.

Historieløsheten fortsetter i mandagens utgave av Aftenposten, der fungerende operasjef Anne Gjevang uttaler at “det er første gang at Operaen har fått denne type invitasjon”.

Glemt er tydeligvis suksessrike gjestespill til operafestspillene i Wiesbaden (bl a med “Anne Pedersdotter” av Edvard Fliflet Bræin og Antonio Bibalos “Macbeth”).  Til selveste Deutsche Staatsoper i Berlin (med “Elektra” av Richard Strauss og “Anne Pedersdotter”, til eureopisk kulturby Santiago de Compostella  (med “Ariadne auf Naxos” av Richard Strauss) for ikke å snakke om det gigantiske gjestespillet til England med hele  fire operaer ( Richard Wagners “Ringen”) i 1997, som avstedkom en bunke presseklipp i engelske aviser og til og med et par notiser i norske.

I sin tid ble operaen også invitert til å åpne den nye operaen i Shanghai (?) med Wagners Ringen, At det ikke kunne la seg gjennomføre, det er mindre viktig i denne sammenhengen. men operaen reiste siden med en halv-scenisk produksjon av Edvard Griegs “Peer Gynt“ med Toralv Maurstad  i hovedrollen. To utsolgte hus ! En produksjon som også var i Minneapolis, Murmansk, Beograd, Praha, Stockholm, St, Petersburg (White Night – festivalen), samt i Cape Town.

Sist, men ikke minst med en meget omtalt produksjon av Ludwig wan Beethoven´s “Fidelio”  i  Cape Town, Syd Afrika. Denne var en coproduksjon med operaen i Cape Town

.

Operaen har lenge hatt en invitasjon til Savonlinna, det passet bare ikke under bygging og innkjøring av det nye operahuset.

Når det gjelder Nasjonalballetten, så opplyser ballettsjef Espen Giljane at man lenge har hatt en meget fornem invitasjon til  å gjeste Opera de Paris med forestillinger i Palais Garnier, hvor verdens fremste ballettkompanier blir invitert, i høst var det Bolshoisballetten, i Januar Den Kongelige Danske Ballet med August Bournonville/Nikolaj Hübbes “Napoli”, dette har man så langt dessverre ikke klart i passe inn i programmet
.

Henning Høholt
. Opera og ballett kritiker
. Medlem af: Press Musical International, Paris. Sjefredaktør i Kulturkompasset.

Videre er det ikke tale om at operaens ansatte ”ofrer” sommerferien sin. Det gjør de ikke. De flytter den. – Til en tid da de skulle spilt forestillinger i Bjørvika, som må avlyses. Operaen har fortsatt ikke flere forestillinger på hovedscenen enn på Youngstorget.

Men gratulerer med Savonlinna, ikke den første invitasjonen, men en fornem invitasjon blant mange.

Med beklagelse må jeg konstatere at det virker som om operaen i dag tilsynelatende ”glemmer” fortiden og invitasjoner under tidligere sjefer fordi de kun ønsker å fokusere på sin egen dyktighet.

Av Henning Høholt. Opera og ballett kritiker. Medlem af: Press Musical International, Paris. Sjefredaktør i Kulturkompasset.

http://www.operafestival.fi/In_English/Front_page.iw3

Fotografiet av Henning Høholt, Foto:  Tomas Bagackas.