HANS MARIUS HOFF MITTET IMPONERER

Av Henning Høholt

I andre besetningen, 6.2.09, på musikalen Les Miserables på Oslo Nye Teater, var der nye hoverolleinnehavere i et par av de bærende rollene, som Marius Hans Marius Hoff Mittet og som Fantine Trine Wenberg Svensen. De medvirket til å løfte den sanglige kvaliteten i forestillingen.

Først og fremst opplevde vi Hans Marius Hoff Mittet som noe nær ideell i rollen som Marius. Etter å ha fulgt ham i en rekke av hans ledende roller i My Fair Lady, The Dancing Man, Hair og Singin in the Rain, er han modnet, blitt voksnere og sikrere i sin sceniske fremferd.  Han har bygget opp en scenisk personlighet, som har utviklet seg, fra det lettere feltet over til der hvor han i dag står, som kommet aller lengst i sin karriere så langt, hvor han former rollen som Marius, slik at den både blir meget troverdig, formidler de mange nyansene, samt ser ut slik som type, som man kan anta at en ung elegant franskmann, har sett ut på det tidspunkt hvor forestillingen har foregått. Videre har han den rette kroppslige høyden i samspillet. At han i tillegg synger strålende og vakkert nyansert klang, gjør at dette er et godt valg i denne bærende hovedrollen. Hans maskuline stemmen klær sangpartiet godt, og i hans sang hører jeg ikke sure toner.

Trine Wenberg Svensen er flott og synger meget vakkert i rollen som Fantine, plutselig ble Fantines mange sanglige innslag i musikalen til høydepunkter. Hun utstråler sikkerhet, pg den roen og fornuften som man forventer at Cosettes mamma skal kunne ha.

Det undrer meg at teaterledelsen ikke hadde valgt Hans Marius Hoff Mittet og Trine Wenberg Svensen til første premieren, men da fikk vi som var oppmerksomme i kritikerjobben en ekstra gledelig opplevelse, som jeg gjerne skulle ha forunt premierepublikummet.

I fredagens forestilling gledet jeg meg på nytt over Geir Kvarme og Inger Teien, som er utrolig foranderlige i svært mange roller og som synger godt.

I de tre barnerollene var der tre nye gode innsatser. Først og fremst Ingeborg Amalia Torneberg som lille Cosette. Og Maria Lundvall Kristensen som lille Eponine, samt sist, men ikke minst Skage Steinsson Lem som Gavroche.

Noen av de store kor partiene klinger flott. Men dessverre så trekker en del av de mange resitativene med mannlige kor sangere ned helhetsinntrykket.

I denne forestillingen er det store høydepunkt, når Erik Wenberg Jacobsen som Jean Valjean i begynnelsen synger ”Før han hjem”. Der var sikkert mange som hadde fremme et lommetørkle for å tørke øynene. Imidlertid forstår jeg ikke hvorfor man ikke later Jean Valjean synge denne sangen til Gavroche når han er blitt skutt.  Da hadde effekten blitt mye sterkere. Nå oppfatter sikkert ikke alle at Jean Valjean nettopp er blitt oppmerksom på at det er Marius som Cosette er forelsket i, og at dette er grunnen for sangen.

De nye musikk arrangementene gir ikke den nødvendige kvalitet i akkompagnementene, det blir for ensformig, der er ikke den gjenkjennelseseffekt i akkompagnementene som denne musikalen trenger, for at publikum skal kunne lene seg tilbake i stolen og nyte de kjente melodiene.

Det forstyrrer det sceniske helhetsinntrykket, at scenebildet blir forstyrret av kulissestykker som står i sidene og venter på å bli skjøvet inn. Det ser uryddig ut. Man kunne ha kamuflert dem delvis med sorte side stykker, også selv om orkestret er plassert i den venstre siden.