Av Henning Høholt, tekst og foto fra prøver.

Enda en gang har Svein Sturla Hungnes og Marianne Skovli Aamodt gitt Oslo Nye Teater en suksessmusikal. Singin´ in the rain. Det svinger så vannspruten går.

Kort fortalt dreier handlingen seg om overgangen fra stumfilmtiden til film med tale og musikk. Man har en strålende primadonna, Lina Lamont, Mari Maurstad, som I pressens øyne har et forhold til førstelskeren på film, Kåre Conradi, som publikum og hunselv tror hun skal giftes med, men han kan ikke utstå primadonnaen, noe hun ikke vil forstå, eller akseptere. Ved overgangen til tale film viser det seg at hun overhodet ikke har stemme til å kunne tale, enn si synge på film, dermed er komplikasjonerne igang, og en liten søt ung skuespillerinde kommer inn i bildet, Heidi Ruud Ellingsen. Rundt dette problemet har man formet en vellsammensatt forestilling, hvor scenografien, ved John-Kristian Alsaker, med mer eller mindre enkle detaljer skaper de enkelte scenebilder, som iblant skifter fort. Dette er godt hjulpet av god lysdesign ved Anders Busch, som fort skifter det hele fra natt til dag, osv.

En vellkomponert komposisjon av store musikal numre og lystspill, med innslag av nesten dagsaktuelle live studio tv opptak. Samt med en kombinasjon av flotte sangere, dansere og selvsagt den godslige film direktør, Ivar Nørve, og en grusom «femme fatale» overdådig fremhylet av Mari Maurstad, gir alle tilskuerne noe for enhver smak. Faktisk så er de overspilte scenerne med Mari Maurstad som «femme fatale», med en overskrudd fistelstemme, - lurer på hvor lenge den holder? Det er godt der finnes Fisherman! Sammen med den oppgitte regissøren, overbevisende oppgitt spilt av Morten Rørht, er noe av det som gir denne musikalproduksjonen, den teatertyngde, som medvirker til overlevelsesmuligheter måned etter måned.

Selve musikalkonseptet turneres lett, og meget elegant såvel sanglig som dansende og for Jonas Digerud sin del meget akrobatisk av en flott trio med Kåre Conradi, Heidi Ruud Ellingsen og Jonas Digerud som den berømte Singin´in the rain trioen. Kåre Conradi synger flott, han er den elegante typen og har den rette stemmeprakten, selvom han har lagt for mye på seg, og slett ikke er så elegant lenger, som publikum flest husker ham. Jonas Digerud synger, gjøgler og danser og akrobatiserer, sklir på vannet og slår kolbøtterr samtidig, og hver gang han ser sitt snitt til det, uten å miste takten, tonen, eller pusten. For en energiutladning!

Heidi Ruud Ellingsen gjør det strålende, hun ser vakker ut synger deiligt, og danser til og med godt, selvom både hun og Kåre Conradi ikke er dansere noen av dem, falder de ikke gjennom i dette sterke godt dansende ensemble, med noen av landets kanskje allerbest musikal dansere og sangere i dag. I en av hennes store pas de deux´er i begynnelsen av andre akten, har man klogelig latt henne danse sammen med en av teatrets, og norsk musikalverdens sikreste dansekort idag, Jan Ivar Lund, som kan dette, er sterk og sprek, og ser flott ut. I dette nummeret får han Heidi Ruud Ellingsen til å stråle også som danserinde. En god rollebesetning.

De innlagte filmklipp av først stumfilm, og senere talefilm, med bl.a. Leif Dubard på skjermen sammnem med Kåre Conradi og Heidi Ruud Ellingsen fungerer godt, og kalder latteren frem hos publikum, som på premieren var overdådig begeistret. Helt fortjent..

Årets debutant Håkon Sigernes?

Forestillingens og kanskje årets beste musikaldebutant på Oslo Nye er Håkon Sigernes, som debuterer i rollen som Sanger. Lett, ubesværet, elegant og meget vellklingende og musikalsk synger og danser han, sammen med det gode ensemble, en av forestillingens musikalske høydepunkt. Beautiful Girl. Kanskje det er han som kommer til å gå i Kåre Conradis fottspor. Denne debut ble bemerket og står der stor respekt av. Bravo. Jan Nicolai Wesnes forrygende splitthopp i åpningsnummeret i 2. akten ble bemerket, liksom hans elegante språklærer sekvens sammen med Digerud og Conradi var bra.

Bentine Holm formidler gode karakterer som Dora Bailey og Miss Dinsmore. Ivar Nørve et roligt midtpunkt som mr. Simpson, filmdirektøren.

Et meget godt arrangement for orkestret med understrekning og poengtering av de rette detaljer på scenen, samt med rolige detaljer og både violin og trekkspill gir mange musikalske nyanser, arrangementer og musikalsk ledelse ved Atle Hanstensen. John Kristian Alsaker har skapet en flytende og god scenografi, og de mange skiftene går greit. Ingrid Nylander har spesielt til jentene skapt tidsriktige kostymer, som gir det lette elegante look til perioden ved overgangen mellom stumfilm og hvor den første lydfilm gjør sitt inntok. Kostymerne til Heidi Ruud Ellingsen gjør seg godt, selvom flere av dem er det samme kostyme, kun sydd opp i forskjellige stoff av en standard modell, gjør de seg godt på scenen. Hennes store hvite kjolen gjør hun en flott flyvende entre med i begynnelsen av andre akten fungerer godt. Mer spennende er roberne til femme fatalen- Mari Maurstad. De er slik som de skal se ut på en stoor primadonna, og bygger godt opp om hennes rolle tolkning. Imidlertid, så er den scenen som står sterkest i erindringen i andre akten når Mari Maurstad tar av seg parykken og den utstoppede BH og danser i bare underkjolen sammen med de tre speilbildene, det var et høydepunkt.

Et annet høydepunkt var Kåre Conradi i finalen i første akt, hvor han alene gleder oss med Singin´in the rain. Med en vannsprutende solodans, det var flott. Den avsluttende finalen med hele ensemblet i gule regnfrakker, gummistøvler og med gule paraplyer var sprutende flott.

Om man leser i programmet om det gode ensemble som er tatt ut til denne produksjonen, bemerker man lett at kompaniet av dansere og sangere stort sett kommer fra enten Statens Balletthøyskole, nå en avdeling av KHIO. Fra Bårdar Akademiets Musikkteaterlinje og fra Den Norske Operas Ballettskole. Etterhvert er det ganske merkbart at de unge talentene de har sin bakgrunn fra en av disse tre organisasjoner, med Bårdar som den mest markante, når det gjelder kombinasjonen med sang og dans. Det er en kompliment til det gode danse/musikalmiljø, som gjennom en årrekke er blitt bygget opp i Oslo, og som nå hele landets teatre, samt utenlandske musikal teatre, som f.eks. Det Ny Teater i København også nyter godt av.

Enda en stor musikal suksess på Oslo Nye Teater.