KARLSTAD 1905 – en ny nasjonal opera forestilling?
KARLSTAD 1905
– en ny nasjonal opera forestilling?
Kritikk: Henning Høholt.
OSLO/NORGE: Kjell Habbestads nasjonalromantiske opera Karlstad 1905 hadde sin urpremiere i Moss 18.- og sin Oslo premiere 20. Oktober. I Oslo med Stortingspresident Ole Mic Thommesen på plass på første rekke. Det ble en stor begivenhet i Norges (beskjedne) Operaverden. Publikum var meget begeistret.
Operaen omhandler den spente situasjonen mellom Norge og Sverige etter Stortingets 7. juni-vedtak i 1905, og vilkårene Stortinget måtte akseptere før Sverige gikk med på å godkjenne Norge som selvstendig stat. Kjell Habbestad, til daglig professor ved Norges Musikkhøgskole har komponert og skrevet libretto
– discuss advantages and disadvantagesresults. Penile erection is maintained by continuous central viagra kaufen ohne rezept köln.
an evaluation of the hypothalamic-pituitary-gonadalinfluence the individual patient’s selection of therapy. viagra online.
• There is no evidence that currently licensed cialis otc usa Pharmacokinetics and toxicokinetics were adequately studied and toxicity was tested appropriately..
. Gunvald Ottesen dirigerte fremragende et sammensatt orkester fra Norges Musikkhøgskole.
Hva hendte så der, innenfor veggene i Frimurerlosjen i Karlstad, i september 1905? Dette lukkede rommet avgjorde skjebnen til våre to, etter 23. september 1905, selvstendige riker. Det er disse samtalene mellom fire svenske og fire norske menn og to sekretærer som kan følges på nært hold i to operaakter.
Den endelige enigheten ble lagt merke til over hele Europa som et av de få europeiske statssamband i det 20. århundre som oppløstes uten krig; et blad i sivilisasjonens historie.
Operasjef Gjøril Songvoll hadde lyktes å samle en glimrende 10 manns besetning til å bekle de ti store og mindre rollene av fremtredende norske og svenske politikere. Vi gledet oss over deres karaktertegning og flotte sanglige presentasjoner, som ga figurene tyngde og vi stolte på dem i deres rolletolkninger.
Eirik Krokfjord og Olle Holmgren
I aller første rekke var de to nasjoners statsministre, Eirik Krokfjord, baryton, tolket fremragende den norske statsminister Peter Michelsen. Han har en flott stemme med svært mange kvaliteter, og viste seg visuelt sterk i rollen, han var et sentrum i forestillingen, hans lange innledende presentasjons arie var utsøkt.
. Jon Harthug (tv) og Tøge Talle. Foto Henning Høholt” width=”365″ height=”400″ /> De to Sekretærene var et helt (diskret) underholdnings kapitel i seg selv. De klarte til og med å få seg en liten svingom
. Jon Harthug (tv) og Tøge Talle. Fremragende!! Foto Henning Høholt
Godt samspilt med hans direkte motstander i forhandlingene Olle Holmgren, baryton, som den svenske statsminister Christian Lundeberg. Imponerende prestasjoner.
Den norske utenriksminsiter – Jørgen Løvland var glimrende og meget tydelig, med værdighet tolket av Daniel Óskar Danielsson, bass. Han lyktes å får frem de viktige nyanser, som denne rollen krevde, og var dermed en trygg personlighet i forhandlingene. Eirik Grøtvedt, tenor, var glimrende som stortingspresident Carl Berner, spesielt hans ene lange arie var strålende. og Carl-Christian Kure, baryton, var Høyesteretsadvokat Benjamin Vogt.
En annen meget synlig personlighet i den norske delegasjonen var dets sekretær Statsadvokat Andreas Urbye – en rolle som tenoren Jon Harthug både spilte, (- og danset) – sammen med den svenske sekretæren.
På den svenske siden, gleder vi oss videre meget over den fremragende unge baryton Sebastian Durán, som Grev Fredrik Wachtmeister. Noen av oss opplevde ham allerede på Oslo Operafestivals åpningsforestilling, noe vi husker godt. Eririk Roland Jensen, bass, var glimrende som statsråd Hammarskjöld. Håkon Anvik, tenor var Statsråd Staaf, og som en fremragende, nyansert og modig svensk sekretær opplevde vi til publikums store glede tenoren Tøge Talle. – En fremragende rolletokning både musikalsk og visuelt.
Arild Helleland
Regissøren Arild Helleland, har klart den vanskelige oppgaven å få dette til både å fungere godt, samt ikke gjøre dette kjedelig, slik som det godt kunne ha blitt med dette “kjedelige”, men viktige tema, men han har lyktes å gjøre dette spennende, laget en dramatisk oppbygging, samt også lyktes med å gi dette et lite humoristisk glimt.
Tøge Talle og Jon Harthug
Ikke mins takket være de to sekretærer Tøge Talle og Jon Harthugs sporty, – to sjarmerende og medrivende personligheter. – Heldigvis har Arild Helleland “et glimt i øyet” midt i alt det seriøse, og han klarer å “lure” 10 voksne mannfolk til også å leke midt i dramatikken og alt det seriøse i temaet. I dette har han heldigvis hatt en glimrende musikk, som Kjell Habbestad har all grunn til å være stolt av. Bravo.
Kjell Habbestad
Kjell Habbestads musikk har alt det som trenges til å få en slik opera til å bli suksess. elegant fascinerer han publikum, ved umiddelbart å dra oss inn i det nasjonale bildet, ved å benytte “Du gamla du fria, du fjellhøga Nord” inn som en kammermusikalsk versjon i forspillet, noe som gjentas i små detaljer og kun i brudstykker underveis, meget elegant turnert. Videre får vi også en følelse av “Ack Wärmeland du skjøna¨, samt sist men ikke minst en snutt av “Ja vi elsker”. Imidlertid kun slik at publikum akkurat får følelsen av det nasjonale, ikke dominerende, og i dette, nyanseringens kunst ligger komponistens musikalske eleganse. – Dette er selvsagt krevende for publikum, for, hvis man ikke kjenner de nasjonale melodiene, da oppfatter man det ikke, men hvis man kjenner dem og har følelsen for dette, da blir man tilført store verdier.
Når jeg ser bakover på de operaene, der så langt har plassert seg i min hukommelse som “Nasjonale” operaer, – det være seg Olav Trygvasson, Anne Pedersdotter og Den fjerde Nattevakt, der passer Karlstad 1905 glimrende inn i samme båsen. Jeg håper opprinnelig at landets operasjefer vil oppfatte sin besøkstid. Nå er Karlstad 1905 klar, ta den og oppfør den både på Nasjonaloperaen. I Bergen, enten på opera der, eller ihvertfall under Festspillene. Heldigvis med den lille besetning som vi hørte i Unversitetets Aula, med 10 fremragende musikere, samt 10 sangere, og ikke noen komplissert scenisk løsning, kan den faktisk fremføres overalt, hvor det finnes vilje til å fremføre den. – Wärmlandsoperaen, Den Jyske Opera, Den Kongelige Opera i både København og Stockholm, samt Gøteborg og Malmø. Der er mange muligheter. Musikalsk er den glimrende, og historisk er den en hitt.
Jeg er også sikker på at, hvis dette trengs vil det glede komponisten Kjell Habbestad å bygge ut orkesterbesetningen, også til større scener.
Gunvald Ottesen dirigerte fremragende et sammensatt orkester fra Norges Musikkhøgskole, som har hatt denne produksjonen som et prosjekt. Vi gledet oss over mange utsøkte solist detaljer i orkesterarbeidet.
Det flotte ensemble fra Norges Musikkhøgskole som spilte var: Rakel Emhjellen Paulsen, fløyte, Ida Kareaas, klarinett, Didrik Åsnes, fagott, Ulrik Ravn Jensen, horn. Martin Bråten, klaver, – som også har vært innstuderingens repetitør. Brage Sæbø, fiolin, Tove Bagge, bratsj, Elsa Stojkov, cello, Thoralf Pedersen, bass.
Kostymer var ved Line Maher. Repetitør har vært Martin Bråten.
Produsent er Gøril Songvoll. Som vi kan takke for at Oslo Operafestival har tatt dette fremragende initiativ, og gitt oss Karlstad 1905 som en del av dette årets festival.