Kulturkompasset | critics of culture events

KJØNNSKRANGEL I OPERAEN


Etter premieren på Dead Beat Escapement, Bibbi Moslet, Hilde Andersen, og komponisten Cecilie Ore, Oslo 08, Foto Henning Høholt 08

KJØNSKRANGEL I OPERAEN

Det virker som om det er “agurktid” i pressen, noe man ikke skulle tro med den sterke overvekt av reportasjer fra Oslo Tinghus, men heldigvis, så får også kulturen sine oppslag, slik som dette oppslaget fra Klassekampen den 20. April, hvor komponisten Cecilie Ore spiller inn ballen om “Kjønnskrangel i operaen”.

Basert på oppslag i svensk presse, bl.a. Expressen, etter premieren på Lady Macbeth fra Msensk på Gøteborgsoperaen. Hvor i Ore gjentar noen av de saker hun før har trukket frem i pressen i forbindelse med hennes beklagelser over tidligere operasjef Paul Curran´s behandling av Cecilie Ore´s forslag om en opera med sterkt fokus på kvinner og kvinneproblemer.

Etter å ha fulgt feminismens dominans i de seneste 40 årene i Norge, ser jeg ikke noe problem i at systemet er slik som det er nå. Innen operaens verden føler jeg at oppgavene blir rimelig fordelt mellom menn og kvinner.

Er det kvinnelige roller synges eller danses de av henholdsvis menn og kvinner, unntatt hvor den enkelte regissør eller koreograf benytter sin kunstneriske frihet til å endre på et slikt system, og kanskje lar menn og kvinner bytte plass/rolle.

Jeg tenker på et slående og aktuelt eksempel de to onde stedsøstre i Askepott, som der noen steder, bl.a. i Ben Stevensons flotte Osloproduksjon som gleder publikum nettopp nå. I Askepott får mennene i rollene som stedsøstrene frem en grovhet og arroganse, som heldigvis ikke hadde blitt så grov, hvis det hadde vært kvinner i rollene. Det samme gjelder rollen som Madge i Bournonvilles ballett La Sylphide, hvor vi bl.a har sett en rekke fremragende rolletolkninger. Innen operafaget er der mange mannsroller som synges av kvinner. For eksempel Rosenkavaleren, samt i en hel rekke barokkoperaer. Der er det tradisjon for at kvinner synger mannsroller, men det motsatte er også tilfellet.

I kunstnerisk sammenheng gjelder det kvalitet, og ikke kjønnskvotering. Noe som er helt i overensstemmelse med kravene om kunstnerisk frihet og også om ytringsfrihet.
I de mange oppgaver hvor kvinner er best, da er det kvinnene som får opgavene. Innen yrker hvor der kreves ekstra styrke, for eksempel som murer, der er det foreløbig overvekt av mannlige murere, ihvertfall i Norge, men i andre yrker tar kvinnene sterkt inn på mennene, hvilket er bra og positivt.

Jeg føler iblant at der er for mye feministisk fokusering på at kvinnene har det så vondt, og ikke får oppgaver. Jeg føler også at det nå er på tide at vi reiser kravet om at det er mennene som skal begynne å bli prioritert. Vi har gjennom de seneste 40 årene blitt overkjørt av feministiske tankeganger, og derfor foreslår jeg at vi skal få slutt på denne manns diskrimineringen.

Menn er vant til å bli tilsidesatt når en kvinne roper høyt, dette er helt urimelig. La kvalitet og kunnskap være det som teller, ikke kjønnskvotering.

Henning Høholt.

Les gjerne vår kritikk av Cecilie Ore´s

FASCINATING “DEAD BEAT ESCAPEMENT”

By Henning Høholt, text and photo

The norwegian opera audience were privilliged friday evening to enjoy the world premiere of Dead Beat Escapement, an opera by the norwegian composer Cecilie Ore, with text by her self together with Bibbi Moslet. Regi Hilde Andersen.

http://www.kulturkompasset.no/index.php?AID=1007&TID=4

Tagged as: , , ,