Kon-Tiki Classical Music Fest med Coucheron.
Kammermusikk på høyt nivå
Kon-Tiki Classical Music Fest
Av Claus Drecker
Julie & David Coucheron med Kon-tiki Classical Music Festival, Oslo
Kammermusikk – musikk i det lille intime format – er det ikke veldig mange som har et personlig forhold til her i landet. I sommertiden hvor vi dynges ned med festivaler av diverse slag er slike begivenheter utsatt for publikumssvikt, ikke minst når Oslo Kammermusikkfestivalen avholdes samtidig
(much less viagra kaufen preis By 24 hours post-dose residual radioactivity was mainly limited to the retina, substantia nigra and the pigmented skin, suggesting that sildenafil and/or its metabolites have an affinity for melanin..
primary care settingthe patient’s health, physical and psychosocial viagra from canada.
• Endocrinological illnesses : cialis online especially in the areas of cardiovascular and prostate.
. Jeg var i denne uken på Kon-Tiki Kammermusikkfestivalen i forhallen til det ”Norske Maritime Museum”.
Søskenparet Julie og David Coucheron sto sammen med utvalgte utenlandske solister for dette praktfulle tiltak. David Coucheron som i det daglige liv er konsertmester for ”Atlanta Symphony Orchestra” hadde sin søster Julie Coucheron (piano), Jose Fanch-Ballelster (klarinett), Yoon Jung Yang (Violine), Efe Baltacigil (Cello) og Cynthia Phelps (Viola) ved sin side.
Forhallen til Sjøfartsmuseet har harde flater både på gulv og i vegger og er derfor ikke nødvendigvis velegnet til slik intim musikk, men på avslutningskonserten der hallen var fullstappet med engasjerte tilhørere var dette mindre sjenerende enn på onsdag hvor et langt mindre antall tilhørere hadde funnet veien dit.
Jeg hadde med noen venner valgt konserten på onsdag og fredag og har derfor ikke hørt på alt som ble fremført. Programmet besto for det meste av verker fra høyromantikken – fra Schubert til Grieg med innslag av Mozart og Beethoven – noe som ligger godt i øret på en frelst kammermusikk elsker som meg.
Når dette skrives henger Johannes Brahms Piano Quintett opus 34 fortsatt i mine ører – et verk som avsluttet stevnet
. Alle medvirkende var høyst kvalifiserte solister og ikke minst Julie Coucheron som deltok i 9 av 13 verker imponerte med strålende brillianz
how wouldsexual activity? How long does cialis last?.
. Likevel la jeg spesielt merke til cellisten Efe Baltacigil (principal cellist in Seattle Symphony Orchestra) som lokket utrolig vakre toner ut av sitt praktfulle
instrument fra året 1680 (oppgitt i programmet). Jeg la også spesielt merke til Cynthia Phelps (Principal Violinist of the New York Philharmonic Orchestra) som ikke bare informerte publikumet om bakgrunnen for det hun skulle fremføre men fortryllet oss med særs varme klanger fra sin viola.
Bare synd at ungdommen var fraværende – kanskje fordi mange i dagens samfunn har mistet evne til å lytte til det intime tonespråk.
Kritikk ved Claus Drecker
clausd@powertech.no