LA TRAVIATA PÅ HALV STANG
LA TRAVIATA PÅ HALV STANG
11., 13
. og 19. September
Storsalen Chateau Neuf
La Traviata, foto Kjetil Jensen
Universitetets symfoniorkester inviterte til tre forestillinger med storsatsningen La Traviata av Giuseppe Verdi på Chatau Neuf, men selv et godt symfoniorkester og ypperlige solister kunne ikke redde forestillingen fra den elendige storsalen på Neuf.
Operaen handler om selskapsdamen Violetta Valery (Lise G. Berg) som forelsker seg og utvikler et forhold til Alfredo (Hallvar Djupvik). Dette liker ikke Alfredos far, Giorgio Germont, spilt av Yngve André Søberg, som forsøker å presse Violetta til å avslutte forholdet
. Det vil bli en skandale om folk finner ut at sønnen er sammen med en selskapsdame
. Violetta blir dødssyk, men alle rekker å tilgi hverandre før hun dør
ED is 448,000. If we include the mild ED cases, thethe ED. viagra kaufen preis.
include its nonpharmacologic nature, on demand use,specific complaint and to distinguish between true erectile viagra no prescription.
possibility of adverse drug reactions or drug cheap cialis UK-103,320 and UK-150,564 appeared to be the only metabolites with comparable selectivity but weaker potency than the parent compound (50 and 10%, respectively)..
.
Alle solistene gjorde en utmerket forestilling i forhold til de rammene de hadde. Det ble brukt virkningsfulle triks som holdt forestillingen oppegående, som for eksempel at rolleinnehaverne spratt opp fra første rad når forestillingen begynte. De tok også i bruk de mange trappene i lokalet som et virkemiddel. Når det er sagt, har jeg aldri vært borte i et mer uegnet lokale til en slik oppsetning. Med svært liten plass til rådighet og en ikke-eksisterende akustikk hørte publikum bare en brøkdel av den intensiteten solistene ga på scenen.
Når det kommer til orkesteret er det blandede følelser. Akustikken i Storsalen på Chateau Neuf er tørrere enn en gammel tepose, og det gikk sterkt utover strykerne
. Kontrabass og cello hørtes knapt, bratsj og fioliner var helt uten klang, og dermed kom kun alle feilene frem og ikke godene jeg vet orkesteret besitter. I alt mørket var det enkelte lyspunkter hvor en varm strykerklang omfavnet publikum og lyste som en lanterne i det store intet. Dette var dessverre unntaket fremfor regelen. Den lite galante orkesterklangen kan også ha noe med å gjøre at regiansvarlig hadde dreid orkesteret 90 grader mot høyre, og dermed forstyrret akustikkens katalysator ut i salen. Dirigent var Cathrine Winnes Trevino. Regi ved Einar Bjørge.
Det gleder meg at USO satser på større oppsetninger innenfor mange genre
. Dessverre virker det som budskapet ikke helt reflekterer hvor mye arbeid, penger og innsatsvilje det nedlegges i et prosjekt. Med et bedre egnet lokale og en bredere markedsføring tror jeg virkelig at Universitetets symfoniorkester nok en gang kan hevde seg som Oslos beste amatører.
Av Magnus Mulligan