Lang Lang, foto fra Oslo Konserthus presentasjon. Fotograf er ikke opplyst.

Den unge berømte kinesiske pianisten Lang Lang hadde klaverresital i Oslo Konserthus i kveld tirsdag 10
. Mai
. Konserthuset var over 1/2 fullt av et entusiastisk publikum som besvarte Lang Lang´s konserprogram bestående av Bach, Schubert og Chopin verker med stående applaus og bravorop, og Lang Lang kvitterte med ekstranumre, som var konsertens høydepunkter.

Siden jeg opplevde Lang Lang, som uspolert, ung og uskyldig klavertalent i Oslo Konserthus for snart mange år siden, har denne pianisten utviklet seg noe enormt. Han trekker fulle hus over hele verden. Han spiller perfekt, har en stor innlevelse og enorm følelse i sin tolkning, med alle de mange fingrene korrekt plassert, iblant særdeles virtuost, men for meg, så har han mistet den store gløden, som jeg husker fra  begynnelsen av, nå opplevde jeg hans konsert som kjedelig, han var allt for opptatt i å kjæle ved små detaljer i både Bach´s Partita nr. 1 i B-dur, og ikke minst i de to første satser  av Schubert´s Klaversonate i B-dur, hvor det hele iblant ble alt for intimt, det var nesten som om han tørket støv av tangentene, hvilket kan være delikat i en intimere konsertform, men når det gjelder denne typen konsertpublikum med sikkert mange sponsorer tilstede, som for en dels vedkommende har begrenset kjennskap til det musikkprogrammet som Lang Lang hadde valgt til konserten, da blir dette å spille et program egnet for et mindre intimt publikum i denne formen og sammenhengen feil. Bach var trist, men delikat fremført. Schubert med to lange triste satser først, etterfulgt av lidt fest og farger, ble også trist og kjedelig
. Chopin: 12 Etyder opus 25 startet relativt greit etter pause, men det var først da Lang Lang i de siste tre minutter satte igang med sin gamle glød og festfyrverkeri at temperaturen steg
.

Dessverre har Lang Lang tillagt seg en affektert scenefremtoning, slik, som han som en stor stjerne sikkert har blitt fristet til, men hvor han burde ha gode veiledere, som piller av ham slike primadonnanykker. Dette forstyrrer verksfremføringen, og er ikke positivt, selvom nok noen av publikum holdt på å dåne av begeistring. Lang Lang er så begavet en pianist, virtuos og kan det hele, slik at dette blir for kunstigt. Dette ble rett og slett kjedelig og affektert.

– – – – – – –