London, et intellektuelt og litterært skattkammer.

Utsikt Østover Themsen med The Golden Eye til venstre.

Glimt fra LSEs Literary Festival

av Siren Hole

LONDON/ENGLAND: Fra 24. februar til 1. mars arrangerte London School of Economics sin årlige «Literary Festival», og temaet for årets festival og konferanse var «reflections» eller refleksjoner. Det overgripende spørsmålet var hvordan samfunnsvitenskapen og humaniora samt kunst- og kulturretninger påvirker vår fortståelse og opplevelse av verden.

Hva kan samfunnsvitenskapen og humaniora fortelle oss om tilværelsen?

Det er mye ved det å være menneske som verken kan telles, måles eller fremstilles statistisk. Slik er det også med mye kunst, litteratur og kultur – sosiale og estetiske prosesser operer ofte i et skjæringspunkt mellom det som kan uttrykkes vitenskapelig og det som er en del av livets uhåndgripelige vesen. LSE-festivalen aktualiserte slike problemstillinger på en engasjerende og tankevekkende måte. For selv om de globale utfordringene vi står overfor, er avhengige av naturvitenskapelig forskning i ypperste klasse, betyr det ikke at kunsten og litteraturen og studiene av dem er overflødige.

Utfordringer i verden påvirkes også av det som skjer lokalt og på mikronivå, også ned til det helt personlige
. Hva skjer i selvet eller jeget, for eksempel? Flere av diskusjonene under LSEs litteraturfestival dreiet seg nettopp om dette. I Giovanni Frazzettos innlegg “How We Feel: what neuroscience can and can’t tell us about our emotions” sammenlignet han blant annet et bilde fra en hjerneskann og et Caravaggio-maleri. Begge fremstiller skyld, bare på to helt forskjellige måter. Deler av poenget er altså at fortellingen om skyld kan fortelles på ulike måter. Frazzettos fortalte hvordan han i arbeidet med skyld og angst også ble nødt til å se til filosofien for å oppnå en dypere forståelse, en som ikke kan måles eller fremstilles grafisk
.

Fortellinger, kreative krumspring og demokratisk kanal

Selvforståelse og jeget var sentrale temaer i mange av diskusjonene – det underlige selvet vi verken kan berøre eller se på en hjerneskann. I Mary Midgley, Jonathan Rée og  Professor Raymond Tallis sine innlegg “Understanding the Self” diskuterte de blant annet hvordan subjektivitet fremstilles i romaner, og at dette er et interessant sted å begynne utforskningen på hvordan selvet blir og har blitt forstått og tolket. Fantasien vår, som ikke er objektiv, bare delvis bundet av regler og normer, er dessuten nøkkelen til forestillingen om oss selv og livet vårt. For vi konstruerer ikke bare fortellingen om livet vi har levd, fantasien spiller også hovedrollen når det kommer til fortellingen om livet vi skal leve.

Viktigheten av fortellinger, og hvordan måten vi tenker på ofte avhenger av narrative strukturer, ble også understreket i de mer praktiske og kreative delene på programmet. Under en kreativ workshop med Jonathan Gibbs var skillet mellom det virkelige livet og fiksjonen et av de viktige spørsmålene, og man fikk øvelser i hvordan man bruker seg selv som materiale i den kreative prosessen. Diskusjonen “Who is it who can tell me who I am? Understanding Dementia through Art and Literature” tok for seg hvordan kunsten, litteraturen og andre kunstformer kan formidle kunnskap, forskning og personlige opplevelser av demens, mens “Voices of the Great War” tok for seg litteraturen som historieskriving
.
Forelesningene, innleggene og diskusjonene understreket, både direkte og indirekte, at kunst og litteratur er nødvendige bestanddeler i et velfungerende demokrati – som folkeopplysning, historie, ytringsfrihet og utviklingen av ideer og fremtid. Både livet, enkeltmennesket, samfunnet og studiet av dem berikes gjennom estetiske og litterære uttrykk. Som en av publikummerne uttrykte det under festivalen: «Vitenskapen kan dekke et enormt område, men innen for disse områdene finnes det også enormt mye vitenskapen ikke berører».

Full av litterære arrangementer

LSEs Literary Festival er bare ett av mange tilstelninger hvor litteratur er midtpunkt og stjerne.  London flommer nemlig over av alternativer for deg som vil kombinere reise med intellektuelle aktiviteter og utfordringer. I sommer kan man se frem til litteraturkonferansene Writing in a Digital Age (13. – 15
. juni) og Literary London (23. – 25. juli) og andre små og store arrangementer

. Selve byen er dessuten et litteraturhistorisk museum. Det går fint an å ta  med seg en guidebok for litterære London og oppdage byen på egen hånd.

Det beste med London er er at det er både enkelt og billig å komme seg hit. De fleste onlineportaler finner både fly og hotell for deg, blant annet expedia.no. Og ettersom byen er så tilgjengelig, kan man reise dit for å dra på mindre arrangemener også. Både Southbank Centre og The Barbican er begge etablissementer som søker å gjøre kunst, kultur og læring tilgjengelig for offentligheten. I nærmeste fremtid byr blant annet Southbank Centre på alt fra workshops i kreativ skriving og disukusjoner om kreativt samarbeid til lesninger av noveller om det å være menneske eller en komplett lesning av alle Shakespeares sonetter.

Hvis du er interessert i London som en litterær metropol, men ikke har muligheten til å reise med det første, anbefales det å holde øyne og ører åpne for neste års LSE Literature Festival. Det er et årlig arrangement, og hvis neste års forelesninger og diskusjoner holder samme nivå som i år, er det absolutt verdt turen.