Musikk for alle
Musikk for alle
Det har lenge vært en oppfatning om at musikk har en påvirkningskraft på menneskets kropp og sjel. Allerede i antikken begynte musikk å bli en sentral del av oppdragelsen av barn fordi det musiske ble sett på som noe fundamentalt og grunnleggende i den allmenne dannelsen hos mennesket. Musikk ble sett på som en av de høyeste ferdighetene (techné) man kunne praktisere. Begrepet ble etter hvert avgrenset til mousiké, som hadde sitt utspring i det guddommelige. De musiske kunstene kunne overskride det menneskelige og gi berusende, grensesprengende, ekstatiske eller overstrømmende følelser.
Magnus Mulligan
Fordi musikk gir disse sterke, positive følelsene i oss, kan den benyttes, eventuelt utnyttes som et virkemiddel for bedre integrering. Musikkpedagogen Sissel Larsen avsluttet nylig et banebrytende prosjekt ved Gran skole med rapporten Musikk for alle! Fordi alle Kan! Et meningsfullt fritidstilbud for Gran skoles elever. Prosjektet gikk ut på å benytte musikk som tverrfaglig inngangsport. Elevene fikk musikkundervisning, og utviklet samtidig språkevner og matematiske ferdigheter. Prosjektet var et samarbeid mellom Bydel Alna, Oslo Musikk- og Kulturskole og Kunnskapssenteret Gran skole. Rapporten viser til positive tendenser og holdninger blant elevene som har utviklet seg over tid siden prosjektet så dagens lys i 2007. Så hvorfor ble dette prosjektet så vellykket og hva kan musikk gjøre i forhold til integrering og mangfold? Et lignende prosjekt ble utført av Morten Hagevik på Majorstua skole i Oslo i 1993. Her undersøkte han om musikk kunne bidra til bedre språkkunnskaper en mindre gruppe elever, alle med annet morsmål enn norsk. Tendensene blant barna etter prosjektet var ikke til å se bort ifra.
Bedre utviklet intelligenser
Det finnes mange syn på menneskets intelligens og hvordan man kan utvikle den. En av de mest kjente teoriene er Dr. Howard Gardners flerintelligensteori. Den baserer seg på å se mangfoldet blant mennesker. Per i dag har Dr. Gardner identifisert åtte intelligenstyper: Språklig/lingvistisk, logisk/matematisk, visuell, kinestetisk (kroppslig), musikalsk, interpersonlig, intrapersonlig og naturalistisk intelligens. Gardners filosofi bygger på at man kan øke sitt læringsutbytte ved at undervisningen systematisk tar i bruk elementer fra flere intelligenser. For at denne teorien kan benyttes i en undervisningssammenheng må man kartlegge elevens sterke sider for så å legge opp undervisningen etter dem.
Musikk er et av få skolefag som gjør det mulig å kombinere flere ulike intelligenser. Å spille et instrument er utrolig konsentrasjonskrevende i tillegg til å være fysisk utfordrende. Når man skal trykke ned ventiler (som på en trompet) med fingrene, holde takten, lese notene, lytte på de rundt deg, se på dirigenten med mer setter man i sving store deler av både høyre og venstre hjernehalvdel. Dette er en av årsakene til at både forskere og musikkpedagoger mener at mer musikk i grunnskolen er veien å gå for en bedre læringssituasjon. I et større forskningsprosjekt i Berlin på 1990-tallet prøvde man å påvise virkninger musikk kan ha på barn. Professor Hans Günther Bastian valgte ut syv klasser ved ulike grunnskoler I Berlin for å se om musikk kunne ha en positiv effekt på ulike deler av barns personlighet. I tillegg ble det undersøkt om musikkundervisning også kunne øke yteevne, konsentrasjon, engasjement og selvstendighet hos barn i ung alder. Selv om det ikke kom entydige resultater var tendensene tydelige. Carl Høgset skriver følgende om funnene i undersøkelsen:
Til tross for færre timer i både matematikk og engelsk hadde “modellgruppen” like gode kunnskaper i disse fagene som “kontrollgruppen”. Musikkundervisningen av “modellgruppen” hadde således ikke gått ut over fagene matematikk og engelsk. Ferdighetene i rettskrivning på morsmålet lå heller ikke noe tilbake for “modell”-elevene. Tvert imot fant man at “modellgruppen” var klart bedre i rettskrivning enn “kontrollgruppen”. Man fant også at musikk, musisering og musikkundervisning over et lengre tidsrom signifikant høynet barnas intelligens, og deres konsentrasjonsevne ble også forbedret. Musikk utvikler personligheten, forbedrer det sosiale miljø og bedrer også integrasjonen mellom ulike etniske grupper (Høgset 2007).
Selv om undersøkelsen er stor i forhold til andre undersøkelser innenfor musikkfeltet, er det allikevel begrenset resultater i form av kvantitative, metodiske undersøkelser. Allikevel vil det være lite hensiktsmessig å avfeie funnene i undersøkelsene. At barna i modellgruppen bevisst fikk mer musikkundervisning i skolen kan være en utløsende faktor for de sterke forbedringene i rettskrivning og konsentrasjon så vel som integrering i klassene og styrking av det sosiale miljøet.
Musikk som tverrfaglig inngangsport
Tilsvarende prosjekter som Professor Bastian hadde på skolen i Berlin har ikke funnet sted i Norge. Det har allikevel blitt iverksatt prosjekter på flere av hovedstadens barne- og ungdomsskoler for å se og undersøke resultatene av mer og bedre musikkundervisning i skolen. Et av prosjektene foregikk på Gran skole i perioden januar 2007 til desember 2009. Formålet for prosjektet var å undersøke hvilken effekt musikkopplæring i korps kan ha for språkferdigheter som rettskrivning og ordforråd og på det sosiale miljøet på skolen og i nærområdet som følge av bedre integrering blant elevene på skolen. Bakgrunnen for valget av Gran skole som prosjektskole var skolens store utfordringer med integrering av skolebarn med fremmedkulturell bakgrunn
. Skolen ligger midt i Groruddalen, sentralt plassert i Alna bydel. Bydelen har blant landes høyeste prosent av innbyggere med annen etnisk bakgrunn en norsk. Blant barn og ungdom i bydelen har ca 50 % flerkulturell bakgrunn. Dette har skapt store utfordringer på skolen, spesielt i forhold til deltagelse på kulturelle og sportslige fritidsaktiviteter. Musikkprosjektet ble bygd opp som et korps, men i motsetning til tradisjonell korpsundervisning ble spilletimene lagt inn i ordinær skoletid ved at elevene ble tatt ut fra andre timer. Musikkundervisningen ble gitt i form av individuelle timer på korpsinstrumenter mellom instruktør og elev. Nærmere sagt kunne en elev bli fritatt for norsktimen en dag og heller spille trompet med en høyt kvalifisert musikkpedagog. I tillegg til det musikalske og det instrumenttekniske, ble det bevisst arbeidet med begrepsforståelse, matematiske spørsmål, koordinasjon og samfunnslære. Gjennom musikken ønsket man en bredere tverrfaglighet i skolen via musikkundervisning i et forum der elevene kunne utvikle seg selvstendig uten et uttrykt press på læring.
I musikk skulle elevene lære å spille et instrument, lese noter, komponere og lytte til musikk. For å inkludere norskfaget i musikkundervisning ønsket man å utvikle ordforrådet, begrepsforståelsen, bøyning av verb og substantiv og gjennomgå ord med dobbel betydning. På spilletimen skulle man også innom matematiske spørsmål som den lille multiplikasjonstabellen, ulike måleenheter og bedre hoderegningsevnen i addisjon og subtraksjon. Overordnede og tverrfaglige mål var å utvikle personlige egenskaper som samarbeidsevne, toleranse og selvstendighet. I Sissel Larsens sluttrapport uttaler kontaktlærer Maria at en elev er «på god vei, for ham er det veldig viktig med mestring, og det å få spille instrument og være del av korpset, har gjort ham gladere. Skriften har bedret seg enormt og lesing og leseforståelsen mye bedre enn før» (Larsen 2009:22). Maria er ikke den eneste kontaktlæreren ved Gran skole som har merket forbedring hos elevene. I samme rapport sier kontaktlærer Vibeke: «Konsentrasjonen var bedre, og de [elevene i modellklassen] kunne sitte lengre med oppgaver enn tidligere […]. Da elevene var ferdig med 4. trinn, kunne alle lese merkbart bedre (dette ble sjekket med en test de hadde hatt før), og nesten alle kunne gangetabellen opp til 10» (ibid.:23). Alice Fagerdal var en av musikkpedagogene i prosjektet og hadde syv av elevene. Hun forteller hva hun har arbeidet med mellom tonene på musikktimene og at endringene i elevenes nivå har direkte sammenheng med hvor fokuset har ligget i musikkundervisningen:
Vi har […] jobba med språk og omgrepsforståing. Elevane les tekstar som står i speleboka, og vi har snakka litt om enkelte ord og setningar som dukkar opp. […] Eit døme på dette er ordet ”repetisjonsteikn” som dukkar opp. […] Nokre av elevane har hatt problem med å lese og forstå ordet sjølv om vi har snakka ein del om det frå før. Men når dei ser teiknet |: skjønnar alle kva det betyr, og spelar songen to gonger. (Larsen 2009:32)
Dette minner om funnene Bastian fant i undersøkelsen i Berlin et tiår tidligere. Til tross for at elevene i musikkorpsprosjektet ble fritatt for en matematikk- eller norsktime i uken viser de en markant forbedring i nettopp fagene matematikk og norsk. Det er ikke til å legge skjul på at samtlige av kontaktlærere som hadde elevene til vanlig merket at elevene hadde en større trygghet på seg selv og derfor presterte og mestret skolehverdagen bedre enn før prosjektet. Man kan spekulere i hvordan elevene hadde gjort det med individuell undervisning i matte eller norsk, men at tendensene etter musikkundervisning er så tydelige kommer er det vanskelig å komme bort ifra. Etter avsluttet prosjekt, kan Larsen med trygghet si at dette er en type prosjekt som ville ha stor nytte av satses på igjen. I Lokalavisen i mai 2008 uttaler hun at «stat og kommune burde komme inn med økte midler til alle kulturelle tiltak i skolen. Man fokuserer på mer norsk, matte og engelsk i skolen. Men undersøkelser gjort av UNESCO og PISA viser en sammenheng mellom opplæringen i estetiske fag og de øvrige fagene. Bydel Alna har skjønt at det er viktig å satse på kultur» (Halvorsen 2008).
En tilsvarende undersøkelse er gjort ved McMaster University i Ontario, Canada, hvor forskere sammenliknet barn i alderen fire til seks år fordelt på to gruppen. En gruppe fikk musikkopplæring i et år og en var kontrollgruppe. Resultatet ble publisert i tidsskriftet Brain. I Dagbladet 21.09.2006 kan man lese at «barna i musikkgruppa gjorde det bedre i en hukommelsestest som også måler generelle intellektuelle evner som forståelsen av matte og leseferdigheter» (Lofstad 2006). Videre kan man lese at «musikkopplæring har en stor betydning; musikkopplæring har innvirkning på hvordan hjernen kobler seg opp når det gjelder generell læringsevne som har med hukommelse og oppmerksomhet» (Lofstad 2006).
Musikk og språkopplæring
Sissel Larsen er ikke den eneste som har undersøkt sammenhenger mellom musikkundervisning og språkopplæring for barn med minoritetsbakgrunn. I en hovedoppgave i musikkpedagogikk ved Norges Musikkhøgskole kommer Morten Hagevik frem til følgende hovedkonklusjoner: Elevene ble flinkere i norsk, elevene brukte språket i flere sammenhenger enn det de ellers ville ha gjort, motivasjonen for musikk var god, elevene ble tryggere på seg selv, og de fikk flere kunnskaper om musikk/musikkrepertoar (Hagevik1993: 86).
Dette samsvarer med erfaringene Sissel Larsen og hennes lærerteam beskriver i sluttrapporten for musikkprosjektet fra Gran skole. Selv om Larsen og Hagevik har kommet frem til mange felles erfaringer, reiser Hagevik en interessant problemstilling i forhold til resultatene som har kommet frem: «Kunne ikke det samme vært oppnådd på en annen måte, med hjelp av et annet fag? Hvis elevene hadde fått flere timer norskopplæring, hadde hatt flere timer kroppsøving eller forming, flere timer morsmålstrening? (Hagevik1993:90). Problemstillingen er interessant i form av at den stiller mange nye spørsmål. Kan man forvente tilsvarende resultater med kroppsøving, sløyd eller andre praktiskorienterte fag i grunnskolen? Det ville ha vært interessant å undersøke nærmere men per i dag foreligger det et begrenset forskningsmateriale på andre fagkombinasjoner som skal ha samme effekt som mellom musikkundervisning og språkopplæring. Hagevik oppsummerer med at «det bør ligge i sakens natur at musikk, med sin spesielle stilling som kunstfag bør være velegnet» (Hagevik1993:90).
I at musikk er kunstfag ligger det blant annet at det ikke finnes noen fasit. Det fjerner forventning om et entydig svar som ligger i for eksempel matematikk. Musikk er kreativt og er et resultat av noe man selv har skapt. Musikk er i tillegg et praktisk fag, og alle har et forhold til musikk før de får undervisning i det. I andre fag må læreren ofte servere kunnskap som elevene ikke engang visste at de trengte. Her får musikken en fordel av å ha vært tilstede fra barna var små: Alle barn har blitt sunget for, hørt på radio eller lignende.
Uten å betvile Larsens eller Hageviks erfaringer og undersøkelser er det viktig å se resultatene med et kritisk blikk. Begge undersøkelsene er kvalitative, og tar kun for seg en skoleklasse hver på utvalgte skole. Om resultatene de har kommet frem til og publisert gjelder flere skoler, elever og liknende tas ikke hensyn til. Det kommer heller ikke frem om metodene deres kan benyttes på eksempelvis andre klassetrinn i det norske skoleverket eller om resultatene kan være tilsvarende i andre land med et liknende utdanningssystem. Fordelen med kvalitativ tilnærming er at man får sjansen til å fordype seg. Dersom Larsen og Hagevik skulle gjort mer overfladiske studier av for eksempel 20 skoler, ville undersøkelsene vist andre typer resultater, og de ville selvsagt ikke fått sjansen til å følge en skoleklasse på så nær hold som de fikk. Det er selvsagt grunn til å spørre seg om også mattelæreren ville få større mulighet til å følge opp og motivere eleven dersom også matematikkundervisningen foregikk i et rom med én lærer per elev. Det kunne også være interessant å sammenligne effektiviteten av mer musikkundervisning med effektiviteten av andre tiltak i undervisningen.
Basert på erfaringer og undersøkelser Larsen og Hagevik har gjort på respektive skoler, kan man se tendenser til at musikkopplæring i grunnskolen kan gi utslag i positiv retning i andre skolefag. Dessverre gjenstår det en del forskning på feltet. Det ville være interessant å følge et forskningsarbeid som med utgangspunkt i Larsens og Hageviks prosjekter berørte skoler over hele landet. Likevel er det verdt å legge merke til at samtlige lærere ved disse skolene har positive erfaringer fra prosjektet. Både høyere faglig kunnskap hos elevene og økt følelse av mestring.
Musikk kan ha vesentlig innflytelse på personlige ting som selvtillitt og mestringsfølelse. Det å oppnå noe ved å spille et instrument eller å synge kan få store utslag for hvordan et menneske opplever seg selv. Den kollektive faktoren er heller ikke til å se bort fra. Lite er mer tilfredsstillende enn å ha øvd intensivt mot et mål sammen med andre, for eksempel en konsert eller fremføring. Selv prater jeg fortsatt mye med kamerater jeg spilte i skolekorpset med som barn og profesjonelle musikere jeg har samarbeidet med tidligere.
Avslutning
Alt i alt levner det liten tvil om at musikk er betydningsfullt i form av at det kan være en inngangsport til læring av språk. I hvor stor grad bør musikkundervisning erstatte annen undervisning? Ville resultatene blitt annerledes dersom Larsen og Hagevik hadde gjort studier på skoler i hele Norge? Likevel er erfaringene de har tilegnet seg banebrytende og viktige i form av mangel på forskning innenfor fagfeltet om musikk hvordan musikk kan benyttes som et virkemiddel for integrering og språkopplæring i Norge.
Av Magnus Mulligan
Masterstudent i musikkvitenskap ved UiO og skribent i Kulturkompasset
Litteraturliste:
Hagevik, Morten 1993. Bruk av musikk i språkopplæring av fremmedspråklige elever, Oslo: Norges Musikkhøgskole
Halvorsen, Anders 2008
. «Pangstart for Gran skoles nye musikkorps»
http://www.lokalavisen.no/nyheter/pangstart-for-gran-skoles-nye-musikkorps-1.4790197
Høgset, Carl 2007. «Jeg synger, altså er jeg»
http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article1978014.ece
Larsen, Sissel 2010. Gran musikkprosjekt jan. 2007-des.2009 sluttrapport, Oslo: Upublisert
Lofstad, Ralf 2006. «Musikk gjør deg smartere»