Kulturkompasset | critics of culture events

Musikken og Håvard Gimse i Anna Karenina


Musikken og Håvard Gimse i Anna Karenina

Av Henning Høholt

Håvard Gimse, (piano) entrer scenen for applaus. Foto Tomas Bagackas

Håvard Gimse, (piano) entrer scenen for brakende applaus. Foto Tomas Bagackas

OSLO/NORGE: Christian Spuck har for sin produksjon av Anna Karenina, som er en coproduksjon mellom hans eget Zurich Ballet ensemble, Schweiz, og Nasjonalballetten i Norge, valgt å skape en musikalsk ramme, hvor grunnlaget er Sergei Rachmaninoffs strålende russisk romantiske og dramatiske melodier.

I Anna Karenina er Rachmaninoff presentert gjennom en rekke av denne komponistens vakre og mest velkjente verker både for klaversolo, som blant annet Valsen fra hans Symfoniske Danse opus 45. Videre er et par av høydepunktene 2. og 3. sats fra hans klaverkonsert no 2, samt med fire av Rachmaninoffs vakre, men dessverre mer ukjente sanger, som strålende fremføres av Ingebjørg Kosmo, en av Operaens fremragende mezzosopraner med orkester ledsagelse, som naturlig inngår som en del av forestillingen.
Sangene blir sunget med russisk tekst, og dette fungerer underveis riktig bra. Spesielt i åpnings og sluttdelene, men underveis kan dette styrkes med russisktalende assistanse. Jeg går ut fra at Nasjonalballetten og Kosmo ikke har hatt tid og kapasitet til å fordype seg mer i dette i denne omgang. Imidlertid kler disse sangene solistens stemme så godt, at man forhåpentlig til repremieren, som vi håper kommer raskt kan hjelpe også på denne lille, men viktige, detalje.

Ingebjørg Kosmo (til venstre) synger Rachmaninoffs  "Uvyal Tsvetok" - (Verweilt ist die Blume)- for Eugenie Skilnand - Anna Karenina. Foto: Erik Berg.

Ingebjørg Kosmo (til venstre) synger Rachmaninoffs “Uvyal Tsvetok” – (Verweilt ist die Blume)- for Eugenie Skilnand – Anna Karenina. Foto: Erik Berg.

Blant Rachmaninoffs solo klaververker utmerker det praktfulle Preludiom i ciss-moll op. 3. no.2 seg som ledsaker Serjosjas bursdags scene, hvor Anna kommer på hemmelig besøk. Dette soloverket klarer Håvard Gimse å gi Symfoniske dimensjoner, han klarer å fylle hele salen med musikken. Dette gjør et stort inntrykk på publikum og gjør at selve opplevelsen av denne gripende scenen vil bli husket.

Kontrasterende til Sergei Rachmaninoff har Christian Spuck valgt seg en lang rekke verket av Witold Lutoslawski, som kler produksjonen godt, og som hjelper til med å få frem de mange nyanser som ligger i Leo Tolstoys krevende drama. Disse kontrastene, bl.a. hans delikat Novelletter, samt ikke minst satsene fra hans klaverkonsert, hvor vi er privilligert å oppleve Håvard Gimse som solist. Dette understreker bra de mange raske sceneskift, hvor vi uten sjenerende stopp for å skifte scenografi kan gå videre i handlingen musikalsk og koreografisk, noe som dessverre medfører at den scenografiske delen av produksjonen dessverre ikke lever opp til det høye nivå som resten av produksjonen. Hvor de praktfulle kostymer, den beskrivende storslagne musikken, den visuelt flotte koreografien gir et overveldende inntrykk av dette romantisk drama.

Christian Spuck (right) with his production team, Jorg Zielinski, Emma Ryott and Birgit Deharde at the premiere applaus, 20. February 2016 in Oslo. Foto Tomas Bagackas

Christian Spuck (right) with his production team, Jorg Zielinski, Emma Ryott and Birgit Deharde at the premiere applaus, 20

– hyperprolactinaemia viagra bestellen berlin efficacy, relative safety and the rapidity of onset of.

another treatment intervention may be considerederection usually begins within 20 minutes. Its principal canadian viagra.

(much less cialis without prescription erectile dysfunction. Erectile difficulties must be reported.

. February 2016 in Oslo. Foto Tomas Bagackas

Imidlertid i denne omtalen, prøver jeg å konsentrere meg om musikken. Hvor de to øvrige komponister er Rachmaninoffs Rhapsodi over et tema av Paganini og den spennende samtidskomponisten Martin Donner med vellfungerende lyd effekt innslag, som for eksempel i høst scenen på Levins gård på landet er meget vellykket.
I Lutoslawsky musikken er vi priviligert å oppleve Håvard Gimse som solist i klaverkonserten. Han evner på en fremragende måte å tilpasse seg, og gjennomfører mesterligt de meget forskjellige musikalske stemninger, som der er i de helt forskjellige komponisters verker, og klarer selv å skifte innfallsvinkel til disse forskjelle, noe, som er krevende, fordi når forskjellene er så varierte, og i tillegg skifter nesten fra det ene sekund til det annet, da kreves det maksimalt av konsentrasjon av utøveren. Dette gjelder også blant det store orkesters medlemmer forøvrig.

Håvard Gimse, applaus på premieren. Foto Tomas Bagackas.

Håvard Gimse, applaus på premieren. Foto Tomas Bagackas.

Videre i Anna Karenina er der musikk av Sulkhan Tsintsadze og Josef Bardanashvili. Dette gjør at koreografens valg av musikk og lyd, medvirker til å understreke hele historien og gjør denne historiefortelling sterkere og mer kraftfull.

For en kritiker som fra andre produksjoner er vant med enten Tsaikovskijs sammenstilte musikk til Anna Karenina, samt ikke minst til Rodion Schedrins vellykkede original musikk til Aleksey Rathmanskijs versjon. med Mikael Melbyes praktfulle scenografi og kostymer. Videre Boris Eiframs Riga/Paris produksjon. Da er det interessant at Leo Tolstoys tekstlige grunnlag blir formulert, samt også kommer til å bli oppfattet forskjellig, selv om vi fortsatt ser den samme handlingsramme for øynene, med AKs ankomst med toget, heste veddeløpet, Karenins fjerning av deres felles sønn fra sin mor, og hennes fortvilelse, som ender med at hun kaster seg ut foran et tog og dermed tar sitt eget liv. Det hele slutter musikalsk med Rachmaninoff å repetere forspillet til sangen Ne pay, krasavitsal, ) “Syng ikke, skjønnhet”. Som vi første del av balletten har hørt Ingebjørg Kosmo synge, og som ledsager en romantisk scene mellom Levin og Kitty. Og som nå i slutt bildet ledsager alle de medvirkende viser sin sorg over å ha blitt klar over at Anna Karenina har kastet seg ut for et tog og er død.

Eugenie Skilnand og Douwe Dekkers i den store - og erotiske  kjærlighets pas de deux som avslutter første akten, hvoretter Vronskij forsøker å ta livet av seg til musikk fra 1. sats av Witold Lutoslawskijs klaverkonsert. Foto Erik Berg.

Eugenie Skilnand og Douwe Dekkers i den store – og erotiske kjærlighets pas de deux som avslutter første akten, hvoretter Vronskij forsøker å ta livet av seg, fordi han tror at Anna vil gå tilbake til ektemannen sin, – til musikk fra 1

. sats av Witold Lutoslawskijs klaverkonsert. Foto Erik Berg.

Et godt musikalsk innstuderings arbeide ligger bak, som tjener solistene, Håvard Gimse, klaver, og Ingebjørg Kosmo, mezzo sopran, Operaorkestret og dets dirigent Paul Conelly til ære. Dette musikalske er til stor gledd for det danse elskende og det nusik musikalsk begeistrede publikum.  Musikken er helt avgjørende i slike typer ballettforestillinger.

Lars Kolstad, som var kveldens inspisient bringer an stor blomsterdekorasjon på scenen etter premieren på Anna Karenina, rett til høyre for ham Håvard Gimse og dirigenetn Paul Connelly, til høyre i bildet Ingebjørg Kosmo. I midten Eugenie Skilnand - Anna Karenina, og til høyre for henne Douwe Dekkers - Vronskij. Foto Tomas Bagackas.

Lars Kolstad, som var kveldens inspisient bringer an stor blomsterdekorasjon på scenen etter premieren på Anna Karenina, rett til høyre for ham Håvard Gimse og dirigenten Paul Connelly, til høyre i bildet Ingebjørg Kosmo med koreograf Christian Spuck på sin høyre side. I midten Eugenie Skilnand – Anna Karenina, og til høyre for henne Douwe Dekkers – Vronskij. Foto Tomas Bagackas.


Tagged as: , , , , , , , , , , , , , , , , ,