Kulturkompasset | critics of culture events

OPERA på sitt beste


OPERA på sitt beste

Cavalleria Rusticana 

og

Pagliacci

I Pagliacci på Den Norske Opera i Paul Currans gode regi, er handlingen vellykket flyttet frem til rett etter 2. Verdenskrig. Foto Erik Berg.

I Pagliacci på Den Norske Opera i Paul Currans gode regi, er handlingen vellykket flyttet frem til rett etter 2. Verdenskrig. Foto Erik Berg.

Av Henning Høholt, Fotos Erik Berg.

OSLO/NORGE: Det var opera på sitt aller beste, som publikum har opplevd med serien med to de to praktfulle verisme forestillinger Cavalleria Rusticana, regi Kasper Holten og I Pagliacci, regi Paul Curan. Begge operaer som Paul Curran forutseende program satte mens han enda var operasjef i Oslo. Operaer som er en samproduksjon med Den Kongelige Opera i København, hvor de opprinnelig hadde premiere i 2011, hvoretter Oslo premieren var i Oslo i 2013, dessverre etter at Paul Curran hadde gitt operasjef stillingen opp ved Den Norske Opera.

Gode operaproduksjoner og mindre gode, (elendige).

Storslagent visuelt og musikalsk i Cavalleria Rusticana. Foto Erik Berg

Storslagent visuelt og musikalsk i Cavalleria Rusticana. I midten foran Lise Davidsen som Santuzza Foto Erik Berg

For meg er disse to produksjoner, opera av den typen som gir publikum den helt store operaopplevelse, og som gir publikum lysten til å vende tilbake til opera gang på gang på gang på gang
. Det er denne typen opera som er av størst mulig viktighet for et opera hus og ha på programmet

of agents that directly relax corporal smooth muscle suchdisease • Refer for specialised cialis online.

. – Ikke produksjoner, hvor mer eller mindre talentfulle eller talentløse regissører får lov å boltre seg, – ødelegge en fremragende operakomponist ide bak en forestilling, basert på en god historie, og hvor resultatet blir noe som publikum ikke forstår, eller som er så søkt og spesielt, at publikum kommer den ene gangen, og kanskje aldri mer.  Med dette er det ikke sagt at jeg ikke ønsker fornyelse innen opera, tvertom, med glede ser jeg operaer hvor glimrende regissører og produsenter kommer frem til flotte og vellykte nyskapninger av en operae, gammel eller ny, slik som faktisk produksjonen av nettopp denne Pagliacci er, hvor den jo er flyttet helt frem til August 1945, og knyttet opp som en fortsettelse av Cavalleria Rusticana. Spilles på samme sted foran kirken i den lille italienske landsbyen, hvor handlingen foregår, men altså med en tidsforskjell en god del før og rett etter 2. Verdenskrig. Dette er blitt særdeles vellykket, og dette viser også hvordan det er når talentfulle regissører forstår å samarbeide seg imellom og knytte til seg samarbeidspartnere innen dramaturgi, scenografi, kostymer, lys. m.m.

Samt sist, men ikke minst, lykkes å finne så fremragende dirigenter og sangere til de krevende sangpartier, og samtidig har et så bra orkester og kor, slik som man har både her i Oslo og i København. Da er det BRAVO. – Denne vil vi gjerne se pånytt, – Andre forestillinger jeg venter på gjensyn med er Don Carlos fra åpningen av Operaen i Bjørvika og Peter Grimes, Lady Macbeth av Mnsk, Figaros Bryllup, Ulysses vender hjem, Tannhäuser, m.fl.

Mange av de ikke nevnte operaene, har delvis overlevd pga et fremragende valg av sangere, herunder bl.a. Turandot og Madama Butterfly, som tross misforstått iscenesettelse og visuell ide, og/eller utforming har lyktes å bli suksess, nettopp på grunn av at sangerne har løftet forestillingene over til en annen verden, hvor publikum har glemt hvor misforstått detaljer i produksjonene har vært. Herunder ikke å ha lyktes med å flytte produksjonen fra en gammel historie til en ny tankegang, slik som foreksempel den misforståtte Cosi van Tutte nyligen
.

Cavalleria Rusticana

Fra venstre Henrik Engelsviken, Ingebjørg Kosmo, Nikolz Lagvilava. i Cavalleria Rusticana 
. Foto Erik Berg.

Fra venstre Henrik Engelsviken, Ingebjørg Kosmo, Nikolz Lagvilava. i Cavalleria Rusticana. Foto Erik Berg.

Musikk Pietro Mascagni. Regi Kasper Holten. I dette års besetning var det naturlig nok vår nye kommende verdensstjerne Lise Davidsen, som den store interessen samlet seg rundt.

Lise Davidsen som Santuzza i Cavalleria Rusticana. Foto Erik Berg

Lise Davidsen som Santuzza i Cavalleria Rusticana. Foto Erik Berg

Hun lyktes fremragende sanglig og riktig bra visuelt også. Rundt seg opplevde vi Henrik Engelsviken helt på topp fra hans cavatina off stage og som god musikalsk samspiller hele veien. Ingebjorg Kosmo var stø som en klippe som Mamma Lucia, den fremragende baryton Nikoloz Lagvilava fra Tbilisi i Georgia sang flott og meget overbevisende barytonrollen Alfio, og unge vakre Vera Talerko sang godt den forføriske Lola.

Lise Davidsen og Henrik Engelsviken i Cavalleria Rusticana, foto Erik Berg

Lise Davidsen og Henrik Engelsviken i Cavalleria Rusticana, foto Erik Berg

Pagliacci

Foran Mikhail Gubsky som Canio, bak Yng Søberg som Tonio. Foto Erik Berg.

Foran Mikhail Gubsky som Canio, bak Yng Søberg som Tonio. Foto Erik Berg.

Musikk Ruggero Leoncavallo. Regi Paul Curran. En av Norges andre store verdens sopraner Marita Sølberg strålte som Nedda, en rolle som det eldre Norske publikum har lang erfaring med å lytte til, for min del helt tilbake til strålende Mirjana Dancuo, som blant annet hadde Rolf Bjørling som strålende partner tidlig på 1980 tallet. Sølberg var fremragende, med drama, sjarm, og kjærlighet. Når jeg ser henne på scenen, så kommer det alltid opp et bilde fra da jeg opplevde henne på Opera Garnier i Richard Strauus opera Capriccio. – Varmt og meget vakkert.

Marita Sølberg og Rodion Pogossov som NEdda og Silvio i Pagliacci. Foto: Erik Berg.

Marita Sølberg og Rodion Pogossov som NEdda og Silvio i Pagliacci. Foto: Erik Berg.

Hennes Canio (Pagliacci) var den glimrende russiske tenoren Mikhail Gubsky, som sang flott og hadde den rette utstrålingen i dette drama. Yngve Søberg var helt på topp som Tonio, som blant annet synger den berømte prologen. Thorbjørn Gullbrandsøy kom godt fra rollen som Beppo, og Neddas hemmelige elsker Silvio ble tatt godt vare på av Rodion Pogossov.

Thorbjørn Gulbrandsøy som Beppo i Cavalleria Rusticana. Harlekin kostyme av Anja Vang Kragh. Foto Erik Berg.

Thorbjørn Gulbrandsøy som Beppo i Cavalleria Rusticana. Harlekin kostyme av Anja Vang Kragh. Foto Erik Berg.

Antonio Fogliani dirigerte begge forestillingene. Med seg hadde han et glimrende orkester og velsyngende og godt agerende kor og i Pagliacci også glimrende barnekor.. Den vellykkede scenografi er ved Mia Stensgaard, og kostymerne ved Anja Vang Kragh. Lysdesign Bruno Poet. Kormester er David Maiwald, og leder for barnekoret Edle Stray-Pedersen. Konsertmester Geir Inge Lotsberg.

Tagged as: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,