Pagliacci på Plænen i Tivoli 

OPERA-TRANSPORTABLE

Av Henning Høholt, tekst og fotos.

KØBENHAVN/DANMARK: Selvom  CHP Operafestival i København for lengst er slutt, siste forestilling var den 9. August, så har vi fortsatt gode minner om mange flotte opplevelser i København under vårt festival besøk. Et av dem var operaen Pagliacci på Plænen i Tivoli. Denne operaen har jo den spesielle egenskap, at den både kan spilles på vedens aller fremste operascener, men også kan bli særdeles vellykket på en åpen plass, i en park, eller som i dette tilfelle på Plænen i Tivoli.  

Dette er en av CPH Opera Festivals gengangere – pop op-formatet Operacyklen – som “hjuler” københavnere og turister i møte på Sundbyvester Plads, i Enghave Parken, i Valby Parken og i vårt tilfelle på Plænen i Tivolis hjerte, hvor man kvit og frit kan opleve Leoncavallos alt for glemte Bajadser som opprinnelig heter I Pagliacci, folle sig ut med medbrakte kulisser, klovnerier og kjærlighedsforviklinger.

Pagliacci er full av flott musikk og sang, og har flere meget berømte sang og musikk partier, en dramatisk kjærlighets historie, som ender ut i et stort drama. Den er ikke for lang.

– I denne København produksjonen, som ble spilt mange gange på forskjellige steder i København, – Sundbyvester Plads, i Enghave Parken, i Valby Parken og i vårt tilfelle på Plænen i Tivoli –  ankommer den på sykler frem til stedet, – dette fungerer godt. En rekke fremragende sangere tolket flott de krevende partier, og man hadde lagt til et par gode akrobater, som fylte ut under de mange smukke rene musikkparter, og forøvrig spilte alle mulige nyttige små roller rundt sangerne

.

I rollen som CANIO fikk vi oppleve den glitrende tenoren RASMUS JUPIN, som plutselig er tilbake på podiet etter et langt fravær, bedre enn noensinne. Frederikke Kampmann var glimrende som Nedda. Tonio ble tolket av Teit Kanstrup og den hemmelige elskeren til Nedda, Silvio, ble fremragende tolket av den kjekke unge norske baryton Leif Jone Ølberg.

Som de to akrobater gledet publikum seg over sterke Tuk Frederiksen og meget grasiøse Sofie Jasmin Sabroe. Virtuos pianist og ansvarlig for den musikalske bearbeidelse var Oscar Micaelsson, som gjorde at der ikke blev noen dødpunkter.  – jeg blev ganske imponert.

Noen få ganger lod lod lydteknikken ham overdøve sangerne lidt vell mye.

Instruktær for denne sykkel turne versjonen har vært Tina Topsøe. Scenografi og kostymer ved Gøje Rostrup. Forestillingsledelse Denise Conradi.

Samarbeidet med Tivoli, samt det meget store publikumsfremmøte, til og med når det var lidt utrygt for en regnbyge, ga et klart signal om at et slikt tilbud til publikum er populært, noe man gjerne kan utvide.Pantomimeteatret kan også være en brukbar scene?

 

Prologen:

Dessverre hadde man uteladt prologen i Pagliacci, som forteller om hva publikum skal få oppleve, dette var et minus, også fordi sangeren som synger prologen, dermed ikke fikk sunget sin aller flotteste arien. Ved gjentagelser bør Prologen tilbake.

– Om Prologen: Under forspillet, kommer barytonen Tonio, kledd som hans commedia karakter Taddeo, frem og synger til publikum “Si può?… Si può?… Signore! Signori! ..
. Un nido di memorie”. Han minner publikum at aktører har følelser også, og at showet er om virkelige mennesker.

Videre fikk vi kun duetten mellom Columbine (Nedda) og Harlekin spilt som et bakgrunnsmusikkinnslag, hvor jeg manglet det sanglige, men dette oppfattet mye av publikum kanskje ikke. Nettopp i Tivoli hadde det vært riktig med Harlekin (i kostume)og Columbine.

Jeg hadde gjerne ønsket å se Canio utkledt som Pjerrot her i Tivoli.

Kanskje dette kan vurderes til 2018, med en utvidet Pagliacci flere dager under Operafestivalen, og da på Pantomimeteatret?

Denne produksjonsideen er glimrende.