Kulturkompasset | critics of culture events

Russisk konsert med Operaorkestret


Operaen styrket enda engang sin posisjon som det kulturelle senter i Oslo, med en praktfull aften med Operaens Orkester, som nå er landets fremste orkester. I et fornemt Russisk program med Mussorgsky og Sjostakovitsj. Mektig opplevelse. Dirigert av Michail Jurowski.

. foto Henning Høholt” src=”http://www.kulturkompasset.com/wp-content/uploads/2014/02/Michail-Jurowsky-og-Maxim-Mikhailov-på-Operaen-22.2.14.-foto-Henning-Høholt-400×168.jpg” alt=”” width=”400″ height=”168″ /> Michail Jurowsky og Maxim Mikhailov etter Mussorgskys Dødens Sanger og Danser på Operaen Oslo 22.2.14. foto Henning Høholt

Omtale: Henning Høholt, tekst og applause fotos.

OSLO/NORGE: Modest Mussorgskys (1839-1881) mektige “En natt på Bloksberg” i Rimsky Korsakovs arrangement fra 1867 åpnet kvelden. Musikalsk mektig med en glød, som gav den helt rette introduksjonen, og med en mektig klangfylle og vakre nyanseringer og pianissimo i orkestret.

Dette ble fylt opp av Mussorgskys Dødens sanger og danser i Sjostakovitsj versjon, med den berømte russiske bass Maxim Mikhailov som solist. Det er en opplevelse å høre en slik sanger i et så krevende verk, med  Arseny Golenishchev-Kutuzovs tekst og forstå de 4 flotte forskjellige fortellinger som er satt i musikk gir et enda større og rikere  innhold til verket. Mikhailov var tydelig og klar og formidlet historiene forbildelig
. Hans stemmeprakt er storslagen. Samarbeidet med Operaens orkester under ledelse av Michail Jurowski var utsøkt. Konsertmester var Camilla Kjøll.

Dmitrij Sjostakovitsj´s(1906-1975) storslagne Symfoni no 11. kallet  Året 1905. Denne Symfonien var kveldens store symfoniske opplevelse. Denne symfonien, som vi dessverre ikke hører ofte, er en ruvende musikalsk henspeiling på den russiske revolusjonen som startet 9. januar dette året. Men Sjostakovitsj sa selv, at den like gjerne kunne ha vært inspirert av det Ungarnske opprøret i 1956. Det var en glede å oppleve hvor bra de forskjellige gruppene i orkestret de jobber og spiller, cidere nyte de mange flotte solo prestasjoner. Den meget lange og krevende engelsk horn solo (Svein Nafstad?) i siste satsen var imponerende, selv om jeg følte at solisten på slutten holdt på og miste pusten, hvilket er forståelig, for denne soloen er laaang. Operaens Orkester opplever jeg som Norges beste orkester idag.

Tagged as: , , , , ,