RYTMAR FRÅ VERDSROMMET

Det Norske Teatret 16. januar – 27. mars

Denne familieforestillingen initiert av Peter Baden presenteres slik av Det Norske Teatret:

OSLO/NORGE: Korleis overleve i ei verd der musikk slik vi kjenner det er forbode? Elektronika, rytmar, discolys, bergtakande videoprojeksjonar og ei søt historie om vennskap, asteroider og retten til å ytre seg er ingrediensane i vårens store satsing for barn.

Mikkmikk (Heidi Ruud Ellingsen) og faren hennar (Randolf Walderhaug), som er astronomisk førsteforskar, lever under eit totalitært regime. Her er det ikkje er lov til å ytre seg musikalsk anna enn med ein tone av gangen
. Ingen akkordar, ingen rytmar. All tillaten musikk er komponert av Rådsformannen
. Det er han som har makta i landet, og han er livredd for å miste den
. Rytmar og fleirtonig musikk gjer at folk kan miste kontrollen over seg sjølve og kjenslene sine. Da kan jo alt hende. Ein kan begynne å danse, for eksempel! Musikkovervakinga passar på at dette ikkje skal skje.

Men så ein dag landar det eit tromskip i skogen, og Mikkmikk får ein ny venn. Han er trommonaut og tromskipet hans blir drive av tromming. Han seier at ein asteroide trugar med å øydeleggje jorda, og Mikkmikk må hjelpe han å stanse den
. Men da må dei bruke rytmar…

Alt dette og meir til skjer i denne visuelle totalopplevinga der rytmar, bilete, og lys spelar hovudrollene

. På scenen er nemleg også komponist og trommis Peter Baden til stades for å gjere dette nyskrivne stykket for barn og familiar til ei heftig kryssing av konsert og teater.

I Aftenposten vurderte Mona Levin det slik:

Peter Baden og Carl Morten Amundsen har formet historien i nydelig samarbeid med det kunstneriske teamet, ikke minst videodesigner Knut Sævik. Selv trakterer Baden et enormt slagverk og en synth, med drømmende, sfærisk klang som resultat, når det musikalske ikke er dramatisk fortellende eller poetisk.

Stjernesangen mellom Mikkmikk og moren hun lengter etter er melodiøs og vakker, og selvsagt kommer et kinesisk gong-crescendo til slutt. Baden sitter fullt synlig på siden av scenen, vel verd å følge.
             Hva kan man ikke oppleve på en time og ti minutter! Og det er nok å tenke over etterpå – for alle aldre. Tenke selv.