UNG SKØYTESTJERNE PÅ ISEN: Sonja Henie malt av Arne Kavli i 1924 da hun var 12 år gammel. (FOTO: THORVALDSEN)

Sonja Henie – konstruksjonen av et bilde

Omtalt av Synnøve Nord

HØVIKODDEN: Henie Onstad Kunstsenter har nylig åpnet en utstilling som fokuserer på Sonja Henie som skøyteløper, filmskuespillerinne, forretningskvinne og kunstsamler. Kunstsenteret har for øvrig en fast utstilling av hennes premier og pokaler.

Henie Onstad Kunstsenter på Høvikodden utenfor Oslo ble åpnet i 1968.

Kunstløpstjernen og hennes mann, skipsreder Nils Onstad, donerte da en storslagen kunstgave, som inneholder moderne norsk og internasjonal kunst. I tillegg planla de og dekket alle utgifter ved byggingen av det nye kunstsenteret. Et utvalg av denne kunstsamlingen er det som nå vises i Kunstsenteret.

Sonja Henie 100 år

Sonja Henie ble født i Oslo i april for hundre år siden. Hun døde i 1969, bare 57 år gammel. Som femåring begynte hun å danse ballett hos Per Aabel. Året etter startet hun å gå på skøyter, og ble trent av sin far. Allerede som barn konkurrerte hun. I alt tok hun ti verdensmesterskap, seks europamesterskap og tre olympiske gullmedaljer.

Hun avsluttet denne skøytekarrieren tidlig, og familien flyttet i 1936 til USA. Der spilte hun inn i alt tretten filmer, hvor hun naturligvis gikk på skøyter. I disse årene arrangerte hun også en rekke store, påkostede isshow både i USA og Europa. Da hun tok showet med til Oslo, til nybyggede Jordal Amfi, ville begeistringen ingen ende ta. Hele 350.000 personer så dette isshowet, hvor hun naturligvis var stjernen med fjær, paljetter og flotte kostymer. På alle områder, ikke minst som forretningskvinne, var hun forut for sin tid. Hun var derfor ikke like populær i alle miljøer her hjemme.

FILMINNSPILLING I HOLLYWOOD: Skøytedronningen spilte inn tolv filmer i USA. (FOTO: HENIE ONSTAD KUNSTSENTER)

En bred presentasjon

Kunstsenteret har i forbindelse med denne utstillingen satt noen av salene tilbake til den stil de opprinnelig hadde i 1968. Vinduer har senere blitt dekket til og veggene hadde fått plater med glatt struktur. Nå har de fjernet platene og fått frem vinduene med utsikt til naturen utenfor. Og ikke minst – fått frem veggene i naturbetong igjen.

Dette føles veldig riktig, kanskje særlig til denne utstillingen. Forskjellige utstillinger kan kreve ulike miljøer, så dette forklarer nok de endringene som man tidligere har gjort. Nå håper vi det blir slik som dette en tid fremover.

Hovedtyngden av utstillingen er naturligvis lagt på et utvalg av malerier Sonja Henie selv kjøpte, og som har hengt på veggene i hennes og Onstads hjem. Opphengingen er flere steder gjort slik som de hadde det, dokumentert ved foto av interiørene. I tillegg finner vi et utvalg arkivmateriale fra Henie Onstad Kunstsenters samling, utklipp, ukeblader, plakater og utklippsbøker fra unge piker som samlet på bilder av henne den gang hun var stor stjerne. Noen kjoler og kostymer er også med. Dessverre er mye av dette materialet borte. For å sette Sonja Henie inn i en samtidig norsk kontekst, har Birgitte Sigmundstad laget et bestillingsverk i form av en video. Denne tematiserer og problematiserer Sonja Henie og mytene rundt henne.

Sonja Henie som kunstsamler

Et maleri av Sonja som 12 år gammel pike på skøyteisen er det eldste av maleriene på utstillingen. Kunstneren Arne Kavli (1878-1970) malte henne i 1924. Et friskt maleri av en ivrig ung jente. Da hun selv begynte å samle på kunst, var hun nok påvirket blant annet av hva som ble forventet av rike mennesker i USA. Hadde man tjent veldig mye penger ble det forventet at man ga noe tilbake, kanskje i form av kunst.

JOAN MIRÓ: Maleriet “Personage orageux/Stormfull person” er et av flere Sonja Henie kjøpte av kunstneren. (FOTO: HENIE ONSTAD KUNSTSENTER)

Sonja Henie var i sin tid en av de rikeste kvinner i Hollywood. I tillegg hadde hennes mann i flere år vært interessert i og kjøpt kunst
. Hennes rolle som kunstsamler er unik både i norsk og internasjonal sammenheng.

Det er mest utenlandsk kunst som vises. Spanske Joan Miró (1893-1983) er blant annet representert med maleriet “Personage orageux/Stormfull person” fra 1949. Et friskt og typisk Miró-maleri hvor formspråket er humoristisk med nærmest deformerte, eller barnetegningaktige figurer med sorte streker og konturer. Fargeflatene er ujevne og skjematiske.

En annen favoritt må Fernand Léger (1881-1955) ha vært. Her finnes det også flere malerier. Kunstneren arbeidet både som maler, skulptør og filmskaper. Motivet “Les constructeurs/Arbeidere på bygg” kan vi finne paralleller til flere steder i Europa. Klare, avgrensede figurer og former, og kraftige farger

.

Kunstsenteret eier flere malerier av Jakob Weidemann (1923-2001), og tre av dem er med her. Alle må betegnes som typiske for Weidemann på 1960-tallet. Kunstneren ble en nær venn og rådgiver for ekteparet. Tyskfødte Hans Hartung(1904-1989) har et abstrakt uttrykk, som kan virke tilfeldig og spontant. Han er også representert med flere malerier i samlingen. Hans malte streker virker som de er malt i ett strøk hver. Med litt god vilje kan vi kanskje tenke oss at disse “strekmaleriene” minnet Sonja Henie om sine egne skøytespor på isen. Maleriet “T 57-5” er malt i 1957. Ellers finner vi arbeider blant annet av

JOAN MIRÓ: Maleriet “Personage orageux/Stormfull person” er et av flere Sonja Henie kjøpte av kunstneren. (FOTO: HENIE ONSTAD KUNSTSENTER)

Paul Klee, Alfred Manessier, Pablo Picasso og Jacques Villon, for å nevne noen.

Tyskfødte Hans Hartung (1904-1989) har et abstrakt uttrykk, som kan virke tilfeldig og spontant. Han er også representert med flere malerier i samlingen. Hans malte streker virker som de er malt i ett strøk hver. Med litt god vilje kan vi kanskje tenke oss at disse “strekmaleriene” minnet Sonja Henie om sine egne skøytespor på isen. Maleriet “T 57-5” er malt i 1957.

Henie Onstad Kunstsenter vil markere hundreårsjubileet for Sonja Henie med forskjellige aktiviteter gjennom hele året.

Utstillingen “Konstruksjonen av et bilde” vises til 10.juni.