Staalesen med ny Varg Veum-krim

Gunnar Staalesen:  ”Storesøster” – Gyldendal

Kritikk: Synnøve Elisabeth Nord

STORESØSTER – av Gunnar Staalesen. Gyldendal Forlag

OSLO/NORGE: Gunnar Staalesen debuterte som forfatter i 1969. I 1977 utkom den første kriminalromanen hvor privatetterforskeren Varg Veum var hovedpersonen – ”Bukken til havresekken”. Siden har Staalesen skrevet i alt atten romaner pluss et par novellesamlinger med Varg Veum. Listen over titler som er utgitt i andre land er lang. Flere av bøkene er sendt som hørespill i radio, og tolv av romanene er filmet for TV. Mange kjenner derfor denne romanfiguren.

I en av de tidligere bøkene presenterte Varg Veum seg selv: Navnet er Veum, Varg Veum. Jeg er privatetterforsker, og jeg løser dine problemer, fra de enkleste som å finne hunden din når den har rømt hjemmefra, til mest kompliserte, som det å fortelle deg hva meningen med livet er. Alt jeg krever, er at du betaler honoraret mitt
. Det kan da ikke være for mye? Eller?

Gunnar Staalesen er en av få norske forfattere som har mottatt den norske krimprisen, Rivertonprisen, to ganger. I 1975 for ”Rygg i rand, to i spann” (ikke Veum) og i 2002 for ”Som i et speil” (Veum). I 2012 fikk Varg Veum, som første norske litterære skikkelse, Rivertons ærespris.

”Storesøster” er nylig utkommet, og dette er en tradisjonell og god Veum-krim. Tittelen tyder på at her er det en storesøster med i bildet. Varg Veum er etter hvert blitt en godt voksen mann. Han er utdannet sosionom og har arbeidet i barnevernet. Han er skilt og har en voksen sønn. Men noen søster har vi aldri hørt om. Det hadde ikke Veum heller.

Nå får han et overraskende besøk på kontoret sitt på Strandkaien i Bergen. En kvinne han aldri har sett før, presenterer seg som hans halvsøster, og har et oppdrag til ham. Hennes guddatter, en ung sykepleiestudent på nitten år har forsvunnet. Hun var student i Bergen, men flyttet ut fra hybelen sin for to uker siden. Ingen vet hvor hun dro. Hun har ikke lagt igjen noen adresse, og hun svarer ikke på mobiltelefonen. Politiet tar ikke forsvinningen alvorlig. Så nå får Veum oppdraget.

Halvsøsteren er eldre enn Varg. Hun ble adoptert bort bare få dager gammel. Da hun ble myndig fikk hun vite at hun var adoptert. Da adoptivforeldrene var døde, ryddet hun i deres etterlatte papirer, og fant der navnet på sin egentlige mor. Hun hadde også reiset fra Haugesund til Bergen for å treffe henne, men dette har aldri Varg Veum hørt noe om.

Oppdraget fører Veum blant annet til de to studentene den unge piken delte hybel med, og til Haugesund hvor halvsøsteren bor. Etter hvert  kommer det frem ulike hendelser knyttet til forsvinningen, som fører etterforskeren videre. Han avdekker lag på lag. Men han får også vite mye om sin egen familie, som han ikke har hatt noen anelse om.

I kjent Staalesen-stil blir vi presentert for mange ulike aktører, som er mer eller mindre viktige i historien. Naturligvis blir det også dramatiske opplevelser underveis. Staalesen lar oss følge etterforskningens gang. Men selve løsningen har naturligvis en uventet vri. Jeg hadde i hvert fall ikke tenkt meg denne endelige løsningen på forsvinningsgåten.

Gunnar Staalesen, fotografert av Helge Skodvin

Gunnar Staalesen legger som oftest handlingen i sine bøker til Bergen

. Dette gjelder også i det store tre binds verket med handling fra 1900-tallet, Morgenrød, High Noon og Aftensang, som ble gitt ut i årene 1997-2000. I alle bøkene om Veum er kjente og mindre kjente steder i Bergen viktige i handlingen. Rivertonprisen til Varg Veum markerte romanfigurens 70-års dag
. Morsomt er det også at det finnes en statue av Varg Veum utenfor Strand hotell i Bergen, der etterforskeren har sitt enkle kontor. En liten perle fra Staalesens hånd er dessuten ”Varg Veums Bergen. En annerledes Bergens-guide”, også kalt en reiseguide i Varg Veums Bergen. Utgitt i 1992. Kanskje den burde komme i ny utgave hvor også nye åsteder er med?