OSLO/NORGE: Historien om tjenestejenta som på magisk vis ble prinsesse, finnes i mange varianter. Når regissøren Stefan Herheim lager sin versjon av Gioachino Rossinis Askepott, våkner den gamle komponisten til liv og viser oss hvordan den egentlige magien ligger i den menneskelige stemmens skjønnhet. Co-produksjon med Opera de Lyon.

Det er klart for en morsom, eventyrlig og fargerik forestilling – like livlig og kraftfull som Rossinis udødelige musikk.

Dette er ingen barneforestilling, men større barn vil forstå handlingen og ha glede av operaen hvis de kan lese undertitlene .

EN ANNEN ASKEPOTT

Operaversjonen av Askepott er annerledes enn Disneys film, men ikke mindre morsom, eventyrlig og fargerik.

Den fulle tittelen er La Cenerentola, ossia La bontà in trionfo (Askepott, eller godhetens triumf). I Rossinis opera er det ingen glassko som blir liggende igjen på festen, eller en gresskarvogn som henter Askepott, men like fullt en lek med makt og lyst.

– Jeg har aldri stolt på denne gode jenta, sier regissør Stefan Herheim, og presenterer oss for en villere og mer utspekulert Askepott
.

Den som triumferer til slutt, er likevel Rossini selv. Han går inn i rollen som Askepotts stefar, Don Magnifico. Ved å regissere spillet, og gjenopplive sin egen musikk, er det den døde komponisten som oppstår av asken

.

SANGENS SKJØNNHET

Gioachino Rossini var mannen bak og kongen av den italienske bel canto-tradisjonen på begynnelsen av 1800-tallet. Målet var å løfte frem den ultimate skjønnheten i den menneskelige stemmen. Middelet var halsbrekkende arier og imponerende koloraturer. Rossinis bel canto-operaer når sitt høydepunkt i La Cenerentola, som han komponerte på bare 24 dager, for akkurat 200 år siden.

1817 var året etter den store suksessen Barberen i Sevilla, og den 25 år gamle komponisten var på toppen av sin karriere. Musikken hans fikk publikum til å gå av skaftet. Kvinnene dånte og måtte bæres ut av operahuset. Den steg og steg i styrke, skapte en suggererende effekt og ga Rossini kallenavnet «Monsieur Crescendo». Som et stort lokomotiv som setter i gang sitt store maskineri, eller som lyden av den industrielle revolusjonen som nærmet seg de europeiske byene, innledes La Cenerentola av musikk full av energi.

NORSK STJERNEREGISSØR – Stefan Herheim.

Siden suksessen med Julius Cæsar på Youngstorget i 2005 har Stefan Herheims operaproduksjoner vakt oppsikt ved Den Norske Opera & Ballett. Hans versjoner av La bohème, Lulu, Tannhäuser og Salome vekket, engasjerte og underholdt publikum i et spill mellom referanser og refleksjon på den ene siden, og en lek med musikkens bevegelser på den andre. «Tidenes mest spektakulære operaoppsetning på norsk jord», skrev NRK om Tannhäuser,og det prestisjetunge magasinet Opernwelt har utnevnt ham til «årets operaregissør» hele tre ganger, i 2006, 2008 og 2010. Herheim har fått en betydelig posisjon i den internasjonale operaverdenen, med produksjoner ved festivalene i Bayreuth og Salzburg, ved Staatsoper Berlin, Komische Oper Berlin, La Monnaie i Brüssel, Nederlandse Opera, og operahusene i Stuttgart, Graz og Lyon.

Stefan Herheim og Operaen i Oslo

Stefan Herheim, Arkiv Foto: Henning Høholt

Opprinnelig var Operaen i Oslo, dengangen i Folketeatret på Youngstorget, nesten som Stefan Herheims “hjem”, fordi han daglig dro med sin pappa på Operaen, hvor faren spilte bratsj i Operaorkestret. De mange opplevelsene med operaen, være tilstede på prøver etter prøver hvor jeg, som dengangen (1980-88) var formann i Operaklubben, dette var før Den Norske Operas Venner ble født, – som på daværende tidspunkt meget ofte møtte Stefan på prøver. Helt fra tidlig barnsbein fikk han det privillegium det er å bli kjent med operaens verden, og dens “mysterier”, dette har selvsagt vært sterkt medvirkende til at opera- interessen  ble vekket for Stefan, og etterhvert erfaringen bygget opp. Derfor er vi ikke spor sjokkert over at han er kommet så langt som han er idag, hvor han rangerer blant verdens fremste operaregissører, og som kritiker og operaskribenter ser vi alltid frem til hvilke foundringsbokser han vil åpne for oss ved enhver nye premiere. Nylig var det Mestersangerne i Nürnberg ved Opera Bastille i Paris, som ble en helt ekstraordinør opplevelse. Vi er ganske stolte over å ha en slik kapasitet blant oss, og vet at operaen og hele Opera Norge ser frem til å få ham på besøk hver gang.

La Cenerentola er en Samproduksjon med Opéra de Lyon.