Stig A. Eriksson:

Distancing at a close range, cover

Distansering på nært hold. En undersøkelse av hvilken betydning distansering har i dramaundervisning.

 

 

 

 

 

Sammendrag:

Studien beskjeftiger seg med distansering i både et historisk og aktuelt perspektiv. Særlig oppmerksomhet vies bruken av distansering i det dramapedagogiske pionerarbeidet som Bertolt Brecht (1898-1956) og Dorothy Heathcote (1926-) representerer. Eksempler hentes fra Brechts lærestykketeori, særlig lærestykket Die Maβnahme (1929-30) og Heathcotes dramapedagogikk, særlig prosessdramaet Teaching Political Awareness through Drama (1981-82). Studien ser på aktuelle berøringspunkter mellom Brechts og Heathcotes bruk av distansering. Et eksempel fra forskerens egen praksis er også inkludert.  

Studiens teoribase inkluderer teori- og praksisrefleksjoner av Brecht og Heathcote, supplert med tysk lærestykketeori, samt nordisk og angloamerikansk dramapedagogisk teori
. I teoribasen inngår også Edward Bulloughs analyse av distanse som et estetisk prinsipp i kunst (1912) – og Daphna Ben Chaims diskusjon av distanse i teater (1984)

. Bulloughs and Ben Chaims teori bidrar til en generisk, ontologisk forståelse av distanseringsbegrepet. Videre omfatter teoribasen litteraturteori knyttet til Viktor Sjklovskijs (1893-1984) underliggjøringsbegrep ostranenie (1916), og teaterteori forbundet med Brechts underliggjøringsbegrep Verfremdung (1935). Supplert med retorisk teori, anvendes disse teoretiske trådene til å drøfte distansering som en sentral topos i dramapedagogisk arbeid.

Studien er en kombinasjon av et artikkelbasert arbeid og monografi: Distansering er studert og drøftet gjennom fem artikler som er publisert i perioden 2006-2008. Studien er grunnleggende hermeneutisk og gjør bruk av ulike forskningsmetodiske tilnærminger. Begrepsanalyse, sammenlignende litteraturstudium, nærlesing av “tekst”, og praksisanalyse basert på notater, videotranskripsjon eller publiserte redegjørelser utgjør viktige ingredienser.

Studien har som intensjon å bidra til dramapedagogikkens teori og til utvikling av fagdidaktikken på feltet. Den er utført som et delprosjekt innenfor Prosjekt kunstfagdidaktikk, Høgskolen i Bergen 2004-2008. Studien er også et forskningsprosjekt innenfor Arts Education and Learning ved Åbo Akademis pedagogiske fakultet – delprosjekt innen Språk och kommunikation i brytningstid.

Avhandlingen er skrevet på engelsk.