Kulturkompasset | critics of culture events

Store forventninger til Peter Grimes i Oslo



Henrik Engelsviken som Peter Grimes.

Henrik Engelsviken som Peter Grimes.

Publikum ser frem til en av de store operabegivenheter denne sesongen på Den Norske Opera & Ballett. Benjamin Brittens praktfulle opera Peter Grimes i operasjef Paul Currans egen regi. – Dessverre er der mørke skyer i media, som forsøker å ødelegge innsatsviljen og inspirasjonen.

Det er meget lenge siden Peter Grimes sist var på programmet i Oslo, den gangen, så vidt jeg husker bl.a. med Caj Ehrstedt og Knut Skram som hhv Peter Grimes og Balstrode. Det var en stor oplevelse den gang, og forventningerne er derfor store. Operasjef Paul Curran bringer med dette sin produksjon fra Santa Fe-operaen i New Mexico, USA, som han gjorde i 2005, og som også ble oppført i Washington i 2008.

Siden det er en utsatt post å være operasjef i et operahus vil der naturlig nok bli jaktet på sensasjoner i den mer eller indre lokale pressen, og medarbeidere kan bli fristet til å la seg referere  i forskjellige sammenhenger
. Dessverre er en del av pressen på sensasjonsjakt. Derfor var VG sikkert lykkelig når Stein Winge kommer med et sterkt utbrudd mot operasjef Paul Curran
. – Jeg føler at det er på sin plass å kommentere dette med en annen redaksjonell innfallsvinkel.

Hvorfor man skifter operasjef, ballettsef, musikksjef er for å få inn nye impulser. De nye sjefer som blir ansatt bringer naturlig nok med seg sine erfaringer, sin “ryggsekk” med sin egen bagasje

these details during the history will educate the often What is sildenafil? than half.

. Det er på bakgrunn av hva de har gjort tidligere og hvilke inntrykk som kommer frem i sammenheng med ansettelsesprosedyrene som foregår i ethvert stort opera-ballett-musikkhus. I forbindelse med ansettelsen av Paul Curran turde styret tenke nytt og valgte våkent en ikke norsk eller skandinavisk sjef, antagelig for å bringe nye impulser inn etter en meget lang periode med utelukkende norske eller skandinaviske sjefer, som hver på sin måte dyrket sine spesielle interesser, og slevsagt benyttet sine kontaktflater, og selvsagt også prioriterte dem, som de enkelte sjefene syntes var best til de enkelte oppgaver.

Paul Curran har bragt mye nytt inn i huset. Han har kommet med nytt mot, nye innfallsvinkler og har gitt alt det han kan med sin allsidige bakgrunn. Selvsagt er der noen som føler seg forbigått, det ville være merkelig om ikke det var slikt. Det er for å få denne nye inspirasjonen man skifter sjefer. Og at de ikke sidder hele livet ut til de pensjoneres. – Jeg skulle ønske at dette også kunne bli inført i næringslivet samt ikke minst i det offentlige.

BØR STEIN WINGE FEIE FOR SIN EGEN DØR FØRST?!

Jeg vet intet om hvorfor Stein Winge har fått et mer eller mindre hysterisk anfall og har lurt VG med på historien, men Sten Winge bør antagelig feie for sin egen dør først. Gjennom hele den tiden han har vært på operaen har det virket for meg som om han vært ganske dominerende, og “alltid” kun benyttet sine egne venner i iobber. Tine Schwab har vært en kjedelig gjenganger som kostymier og med dekorasjoner, noen ganger har det vært talentløst og redselsfullt, nesten på det parodiske. Et av de verste eksempler var La Traviata. – Som jeg gjerne skulle ha vært foruten å ha sett
. Stein Winge er også vellkjent for at han ikke tør la en opera libretto og dens handling stå for seg selv, men alltid skal finne på noe for å aktivisere og forstyrre handlingen, istedet for å la en spennende og god musikalsk part få lov å utvikle seg, og la sangerne i hovedrollerne få spille ut. Påfunn for påfunnenes egen del.  Man har iblant spøkt med at hvis en Stein Winge opera regi ble vellykket var fordi noen hadde låst rekvisitt lageret og gemt nøklen, slik at Stein Winge ikke kunne finne noe å putte inn i scenebildet på et upassende og umusikalsk sted.

Imidlertid så skryter sangerne av at Stein Winge klarer å få frem sider ved dem, som de ikke visste de hadde, og forteller om et godt klima i denne sammenheng.

Paul Curran får megen ros blant annet for hans arbeide med sangere og kor, som han har gjort mye mer bevegelige enn tidligere. Nå ser vi plutselig et operakor som kan bevege seg på scenen, danse og agere, og virkelig gjøre scenebilderne virkelige.

Jeg opplever at Stein Winge er misunnelig, og tror at han er den eneste som kan iscenesette. Han burde bruke sin intelligens og forsøke å bakke opp Paul Curran, og dermed bli en uvurderlig støttespiller. – Eller evt. være gla for at han antagelig er på pensjon.

Kulturkompassets sjefredaktør Henning Høholt under Påskefestspillene i Salzburg 2011. Foto: Tomas Bagackas.

Kulturkompassets sjefredaktør Henning Høholt under Påskefestspillene i Salzburg 2011. Foto: Tomas Bagackas.

Da jeg i 1988 ble utnevnt til musikksjef for Aalborg Symfoniorkester ble jeg også beskyldt for å invitere og benytte mine kontakter, dette er helt normalt. Man tilfører et ensemble kapasiteter utfra den kunnskapsbank som man medbringer. Mine kontakter var bl.a Itziar Maritinez Galdos med direkte sending i Dansk Radio, som praktfullt sang sine Xavier Montsalvatge sanger. Leif Ove Andsnes med Griegs Klaverkonsert rett etter hans store gjennombrudd med samme konserten på Festspillene i Bergen. Torhild Staahlen og Neil Dodd med Carmen og engelske sanger og musikk, samt med gallakonsert for Hertugen av Glouschester, for dronning Margrethe og andre. Rune Alver som spilte en praktfull Mozarts Elvira Madigan konsert. Sopranen Bente Marcussen med opera, operette og musical perler. Dirigenten Peter Ernst Lassen med H.C.Lumbye Tivoli musikk og ballettmusikk. Samt et meget større samarbeide med Den Kongelige Opera og Ballett, som har medført at Aalborg Symfoniorkester nå er “Det Kongelige Kapell” i provinsen. Men de misunnelige gjorde alt de kunne for å ødelegge.

Diskusjonen om hvor mange opera- og ballettforestillinger som bør vises i operahuset i Oslo pr år er en helt annen diskusjon, som jeg tidligere har uttalt min misnøye med, men det har noe med den overordnede og administrative ledelsen å gjøre, dette skal jeg ikke drøfte i dette oppslaget.

Denne typen ned byggende virksomhet er ikke Den Norske Opera & Ballett verdig, dette gavner ingen, og de innvolverte og ikke minst Stein Winge burde skamme seg.

Vi ser frem til Peter Grimes premieren lørdag.

Tagged as: , ,