Kulturkompasset | critics of culture events

Suksess for I Pagliacci i Oslo


Suksess for I Pagliacci i Oslo 

Av Henning Høholt

OSLO/NORGE: Opera i Oslo er ikke bare det som foregår i Den Norske Opera & Ballett´s Marmorpalass i Bjørvika

. – (Heldigvis) –
. Oslo Operafestival har en hel måned i høst 2015, gledet byen med alle mulige variasjoner på alle mulige andre plasser enn nettopp på Operaen i Bjørvika, hvor der kanskje ikke har vært plass pga besøk av bl.a. Kampen Janitsjar eller Lindesnes Trekkspillklubb, begge dele aktiviteter som faktisk hører hjemme i Oslo Konserthus, eller andre Folkets Hus liknende lokaliteter. – Vell, noen få vil nå sikkert kunne bli opphisset nok til å forberede protest fakkeltok mot denne uttalelse. Dem om det. –
(Jeg liker faktisk både trekkspill og janisjar musikk svært godt, men hver ting på sin plass.)

 I Pagliacci, Fra venstre, Jørgen Backer, Thomas Ruud, Stina Levvel, foto Henning Høholt

I Pagliacci, Fra venstre: Espen Solsbakk,  Jørgen Backer, Thomas Ruud, Stina Levvel, Florin Demit, foto Henning Høholt

Selv om denne forestillingen foregikk i November, og vi i grunnen burde ha skrevet om den for lenge siden, har stor travelhet gjort at vi ikke har klart dette før nå. Imidlertid var dette så vellykket en produksjon at den fortjener en ordentlig omtale. Så vi beklager at omtalen kommer sent, men den kommer fra hjertet
.

I Pagliacco er Ruggero Leoncavallos praktfulle opera, som vi kjenner meget godt fra utallige storslagne oppførelser i Bjørvika og på Youngstorget. Sist i Bjørvika Kaspar Holtens storslagne samproduksjon mellom operaen i København og Oslo, hvor vår daværende dyktige Operasjef i Oslo, den verdensberømte regissøren  Paul Curran (som nettopp nå er i gang på Metropolitan Operaen i New York.) selv regisserte Cavalleria Rusticana.

I denne produksjonen var det Oslo Operafestival, som hadde satt sammen et stjerneensemble med følgende Medvirkende

Canio: Thomas Ruud, tenor
Nedda: Stina Levvel, sopran
Tonio: Jørgen Backer, baryton
Silvio: Florin Demit, Baryton
Beppe: Espen Solsbak, tenor

Oslo Operafestivalkor
Stefan Ibsen Zlatanos, klaver og kunstnerisk leder
Hanne Rekdal, fagott/fløyte
Bjarne Magnus Jensen, fiolin
Vivian Sunnarvik, cello
Kristine Tjøgersen, klarinett

Einar Bjørge hadde gort en flott jobb som regissør og fikk dette til å fungere, slik at vi trodde på forestillingerne og sangernes fremstilling av denne.

Hans Petter Harbo´s enkle scenografi, på vår kveld tilpasset til Kulturkirken Jacobs lokale, fungerte godt.
Thomas Ruud er strålende som Canio i I Pagliacci med Oslo Operafestival.

Thomas Ruud er strålende som Canio i I Pagliacci med Oslo Operafestival.

Thomas Ruud er praktfull som Canio, først og fremst har han en praktfull stemme, han har temperament, og er ikke redd for å “gi den hele armen”, slik som også denne rollen krever. Han er flott på scenen, vi forstår hans sjalousi problemer og har tillit til ham. Vider er han musikalsk, og hans samsang med sine mot/medspillere er utsøkt.
Den vakre sopranen Stina Levvel var et annet høydepunkt i forestillingen, hennes Nedda kommer opp på siden av de mange utsøkte sopraner jeg har hørt gjennom min lange kritiker karriere, dette var bra.
Den vakre sopranen Stina Levvel var et annet høydepunkt i forestillingen, hennes Nedda kommer opp på siden av de mange utsøkte sopraner jeg har hørt gjennom min lange kritiker karriere, dette var bra.

Den vakre sopranen Stina Levvel var et annet høydepunkt i forestillingen, hennes Nedda kommer opp på siden av de mange utsøkte sopraner jeg har hørt gjennom min lange kritiker karriere, dette var bra.

Barytonen Jørgen Backer, som jeg sist gledet meg over som Wotan i Lidals – Wagners Siegfried sommer prosjekt var en flott, også visuelt, baryton i den sterke rollen som Tonio, som i grunnen ødelegger det hele med sin kjærlighet og sjalusi til Nedda, en sterk rolleprestasjon.
Forestillingens andre baryton, Florin Demit, som er den som Nedda er forelsket i, og vil rømme med, sang flott, hans samsang med Nedda var vakker.
Beppe, tenoren Espen Solsbak, som spiller Harlekin, som Nedda spiller mot i teaterforestillingen som Pagliacci dreier seg rundt gjorde det bra, dette klang godt.
Stefan Ibsen Zlatanos, musikalsk leder, presenteres av Stina Levvel. Bak det vell klingende orkester- til venstre Thomas Ruud. Foto Henning Høholt

Stefan Ibsen Zlatanos, musikalsk leder, presenteres av Stina Levvel. Bak det vell klingende orkester- til venstre Thomas Ruud. Foto Henning Høholt

Dette fungerte glimrende, forestillingen opplever jeg er av en så stor verdi, så den burde ha vært spilt flere ganger og jeg ser den som en klar mulighet til å bli produsert på nytt rudnt om i hele lanet. Styrken med denne produksjonen er størrelsen, og at den, utenom Oslo området er mulig å få med seg et “lokalt” operakor, som sikkert mange steder vil ha gleden av å innstudere de mange vakre korpartier, som med en enkel regi fungerer godt.
Musikalsk sett var det 5 manns mini orkester med Stefan Ibsen Zlatanos, utsøkt musikalsk på klaver og kunstnerisk leder, tilstrekkelig til denne produksjonen, de spilte så det løt som et helt kammerorkester med gode solo pasasjer og krevende detaljer meget vell gjennomført. BRAVO.
Glimrende stort kor, som gjorde at de vakre korpartier fungerte gotd, og som agerte bra i sine roller.

 Noen av medlemmerne i operakoret i I Pagliacco med Oslo Opera Festival 
. Foto Henning Høholt


Noen av medlemmerne i operakoret i I Pagliacco med Oslo Opera Festival. Foto Henning Høholt

En stor honnør til Oslo Operafestival, og dets leder Gjøril Songvoll, som gjør en ekstraordinør god jobb i denne sammenheng.
Tagged as: , , , , , , , , , , , , , ,