Carte Blanches 25års jubileumsforestilling,

A Collection med Carte Blanche på Dansens Hus. foto Thor Brodreskif

“A collection of short stories”

koreografert av Ina Christel Johannessen imponerer.

Av Henning Høholt

OSLO/NORGE:  Fyldt av stor glede gikk jeg hjem fra “A collection of short stories” av Ina Christel Johannessen med Carte Blanche. Jeg har fulgt denne koreografen både i Norge og i utlandet gjennom mange år, og har sett hennes gode utvikling med stor glede. Med denne forestillingen føler jeg at hun er kommet aller lengst i å lykkes. Nå opplever jeg Johannessens skaping av dans, samdans og arrangementer som kanskje det beste jeg har sett hun har skapt.

“Bilder fra en utstilling”.  – Danserne forteller ulike historier, som i en novellesamling eller som bilder på en rekke. Mine tanker gikk til Mussorgskys komposisjon “Pictures from an exhibition”

A Collection of Storires, koreografi Ina Christel Johannessen, liggende Hugo Marmelada.. foto Thor Brodreskift

I denne spesielle forestillingen, ikke minst gjennom Johannessens soli, pas de deux er og pas de trois. Som jeg opplevde som vellkomponerte, ekspressive, emosjonelt sterke, dramatiske danseuttrykk. Johannessen har satt sammen en god kombinasjon av soli, større og mindre grupper, som i kombinasjon med en god variasjon innen det ekspressive musikkvalget, videre en interessant lyssetting, som aller først forvirret meg en del, fordi lyset var i motsatt ende av den avlange scenen av hvor danseren befant seg, men forstod etterhvert at dette var et ønske om å kombinere lys, møske og skygge.  Manglet det noe i denne sammenhengen var det kanskje lite følelse, lite varme, og lite glede i dansen, men dette opplever jeg som at Johannsessen har vektlagt de eksressive dramatiske sidene av sine små hstorier.

Johannessen har i denne sammanhengen hatt gleden av å ha Carte Blanche fremragende dansere å arbeide med. Som tidligere huskoreograf for Carte Blanche er Johannessen, sammen med mange andre fremragende koreografer, etterhvert blitt en del av det bilde man har fått skapt av Carte Blanche som Norges samtidsdansekompani.

A Collection of Storires, koreografi Ina Christel Johannessen, på Dansens Hus. foto Thor Brodreskift

Johannessen har i denne produksjonen gått bort fra sine tidligere forestillingsideer, hvor hun ofte har hatt store scenografiske løsninger, med mange forskjellige effekter på scenen. Til “A collection of short stories”  fornyer hun seg helt, “skjærer kanskje helt inn til dansebeinet” med å la forestillingen foregå på en type catwalk med et par striper med publikum på hver side i hele lengden av “scenen”. Til å begynne med forvirret dette meg lidt, fordi der iblant forgikk noe i hver ende af scenen, slik publikum iblant helst skulle være meget god til å skjele, eller ha øyne i nakken, men etterhvert så venner man seg til dette, og begynner å velge å konsentrere seg om dele av det som foregår på “scenen”. Derfor begynner opplevelsen av forestillingen etterhvert å ta form.

Carte Blanches har med 11 dansere i forestillingen, de gjør hele veien, en fremragende jobb. De har et meget krevende uttrykks språk, og lykkes langt på vei, godt. Jeg ønsker å trekke frem et par detaljer, som gjorde at forestillingen ble eksptraordinær på noen områder
.

Hugo Marmelada i “A Collection of Stories”, koreografi Ina Christell Johannessen på Dansens Hus, Oslo. Foto Thor Brødreskift

HUGO MARMELADA

Hugo Marmelada (Portugal), er en av de mange meget aktive danserne i forestillingen, han gjennomfører underveis en solo, til en italiensk (?) musikk med sangsolist. Soloen er ekspressiv, emosjonell, betagende, uttrykksfull, virtuost gjennomført, videre så  har Marmelada den sjeldne kvalitet at han makter å få soloens mange enkeltdeler, de mange koreografiske kombinasjoner som koreografen har lagt inn i denne krevende solo, til å henge sammen fra begynnelsen til slutt, dette er et Mesterverk i utførelse. En danser, som kompaniet kan være stolt av å ha i sin midte. Jeg mistet nesten pusten, og tårene sprang frem i øyenkrokene. Det skal bli interessant å følge hans utvikling fremover. Interessant er det at han ikke bare danser moderne dans, han er også klassisk ballettdanser. Denne soloen er et av forestillingens absolutte høydepunkt. BRAVO.

Timothy Bartlett, som innleder forestillingen med en krevende og anstrengende solo, presenterer også et av forestillingens andre store høyde punkt i sin lange krevende pas de deux sammen med sin strålende partner Núria Navarra Vilasaló. Dette er en annen av forestillingens høydepunkt

. Med denne pas de deux, opplever jeg at Ina Christel Johannessen har kommet frem til en perfeksjonering i å skape samtids pas de deux, noe som også underveis gleder meg i et par glimrende pas de trois, en i hver ende av salen.

Ole Martin Meland´s krevende dramatiske solo, mot slutten av forestillingen er et annet bemerkelsesverdig høydepunkt. Med stor energi, dramatikk og gode detaljer, føler vi med ham i sine utbrudd.

Mathias Stoltenberg, er også en sterk danser fortsatt i rivende utvikling i denne forestillingen, – hvor man ikke blir forstyrret av scenografiske påfunn.

Forestillingen spilles 10 okt. kl. 18.00 og  20:00 – 11 okt. kl. 17:00  og 19:00. 12 okt. kl 17:00  og 19:00.

Fakta

Koreografi og forestillingskonsept Ina Christel Johannessen
Kostyme Kathrine Tolo
Lysdesign Chrisander Brun
Musikk: Koenraad Ecker | Jacaszek | Harold Budd | Frank Bretschneider | Mika Vaino | Los Angeles Negros | Mental Overdrive | Kreng
Dansere fra Carte Blanche: Caroline Eckly, Guro Rimeslåtten, Jennifer Dubreuil Houthemann, Christine Kjellberg, Núria Navarra Vilasaló, Sara Enrich Bertran, Ole Martin Meland, Christopher Flinder Petersen, Timothy Bartlett, Mathias Stoltenberg, Hugo Marmelada