Kulturkompasset | critics of culture events

Dahl og Friedrich i Nasjonalgalleriet


Dahl og Friedrich i Nasjonalgalleriet

By Henning Høholt, text and photos

OSLO/NORGE: Nasjonalmuseet er verdensberømt for sin unike samling av malerier av Edvard Munch, som trekker svært mange store publikumsgrupper
. Imidlertid er huset også hjemsted for forskjellige nye utstillinger, som oftest presenteres i museets første etasje, rett inn til venstre, når man kommer inn ad hoveddøren
. Nettopp nå er det en praktfull utstilling av malerne Dahl og Friedrich som trekker store publikumsskarer, før den skal gå videre til Gemäldegallerie Neue Meister i Dresden, Tyskland.

Friedrichs maleri “To menn betrakter månen”  malt 1819-1820 og seniorkurator ved Nasjonalmuseet, Frode Haverkamp, foto Henning Høholt

Alene med naturen.

Dahls og Friedrichs landskaper 1810–40

10. oktober 2014–4. januar 2015 i Nasjonalgalleriet

Denne utstillingen presenterer tysk og norsk landskapskunst fra romantikken. Den viser tegninger og malerier fra årene Johan Christian Dahl (1788-1857) og Caspar David Friedrich (1774-1840) bodde, arbeidet og underviste i Dresden.

Johan Christian Dahl: Utsikt mot slottet Pillnitz, gjennom et vindu i 1823

Dette var den viktigste perioden i deres liv, da deres kunstneriske mesterskap ble utviklet og de fant sine motiver. For første gangen sammenstilles malerier og tegninger av de to kunstnerne i en utstilling

being asked by their doctors about sexual functioning. How long does sildenafil last? – Erectile Dysfunction, ED.

.

Det spontane og virkelighetsnære i Dahls bilder står i kontrast til de mer kontemplative motivene til Friedrich, som ofte har religiøse overtoner.

Det interessante i utstillingens oppbygning er at Nasjonalgalleriet eier en hel rekke med skisser og tegninger som Johan Christian Dahl i sin kjøpte fra Friedrichs etterladenskaper, og ga dette til Nasjonalmuseet for Kunst i Oslo, dermed kan man utstille samlet både skissen til et maleri, og maleriet og dermed får man en helt annen, og mye intim forståelse for hvordan malerne arbeidet, og forberedte sine bilder.

I utstillingen på Nasjonalmuseet illistrerer men ikke kun de to store malerne Friedrich og Dahl, men man illustrerer også den påvirkningen som deres arbeide i Dresden gjorde ved å motivere og påvirke andre kunstnere og studenter i Dresden i denne viktige perioden.

Karl Gottfried Traugott Faber: Utsikt over Dresden gjennom et vindu i 1824. DEnne tiltrekkende lille vindusutsikten, viser tydelig hvordan denne typen motiver var motivert av både Dahl og Friedrich på den tiden i Dresden. (foto Henning Høholt)

Ofte malte både Friedrich og Dahl samme motiv, slik det blant annet er presentert med to bilder med utsikt gjennom hvert sitt vindu. Dahls bilde mot slottet Pillnitz, og Faber med utsikt over Dresden, slik som de er fotografert her fra utstillingen, hvor de er utstil ved siden av hverandre, der ser man tudelig hvilken inspirasjon den ene har gitt til den annen.  Siden disse “sammenhengende” motiv ideer i  denne utstillingen er utstilt sammen, og i tillegg somme tider har den aktuelle skissen, da gir dette en utrolig dybde i forståelsen.

I utstillingen er dette fremragende illustrert bl.a. i malerierne med tilhørende skisser av Eik i snø/ recpektive Tre. Et interessant maleri er Johan Christian Dahl´s Utsikt med foss fra 1823,  (privat eie, men utlånt til Metropolitan museet i New York,

Caspar David Friedrich malt i sitt atellier av Georg Friedrich Kersting ca. 1812

En annen side, er at man gjennom en rekke av motiverne forstår at der må ha vøært et ekstraordinært tett forhold mellom disse to store kunstnere. På den ene måten ved at de samarbeidet tett og inspirerte hverandre, men også at de er avbildet sammen på en rekke bilder.

I dag hadde man nok vurdert om der kunne ha vært et homoseksuelt forhold mellom dem, men dette behøver det ikke å ha vært.

I den store boken om Dahl og Friedrich som er utgitt i samarbeide med utstillingen beskrives det inspirerende forholdet av en rekke kunst eksperter.

Vi opplever jo også idag at to menn har et meget tett forhold, og bakker opp hverandre både sosialt og arbeidsmessig uten at man dermed er homoseksuelle, men man kan godt være fascinert av en annen person av samme kjønn.

Heldigvis er dette nå akseptert i svært mange vestlige land.

Professor Dahl malt av Siegwald Dahl i 1848

Venner og kolleger i Dresden

Både som mennesker og kunstnere var de to forskjellige. Men de ble gode venner, inspirerte hverandre og bodde i samme hus ved Elben i Dresden. Dahl var den utadvendte og jordnære, med en klar forståelse av sin nasjonale oppgave som skildrer av naturen hjemme i Norge. Han malte raskt, ofte på store lerreter, med klare farger og virtuos penselføring. Friedrich var den introverte og himmelvendte, med en metafysisk forståelse av verden og kunsten. Han arbeidet langsomt, ofte på mindre lerreter, og bildene hans har et mer gåtefullt og symbolsk preg.

Naturen som sjelens speil

Tidlig på 1800-tallet var Dahl og Friedrich med på å fornye billedkunsten. Landskapsmaleriet fikk nå en langt større betydning enn tidligere, både når det gjaldt status, valg av motiver og kunstneriske uttrykk
.

Naturen var ikke lenger bare en idyllisk eller dramatisk bakgrunn for historiske eller mytologiske begivenheter, men fikk en verdi i seg selv
. Det ser vi ikke minst i de detaljerte og vakre tegningene utført foran motivet. Samtidig kunne malerne også uttrykke en sterkere og mer subjektiv tilknytning til natur og landskap. Dette kommer særlig fram i de større, frie og mer romantiske komposisjonene på lerret.

En ytre og en indre reise

Frode Haverkamp forteller forbildelikt om dette stemningsfulle olje maleri, som J.C.Dahl malte av Julie Vogel i sin hage 1825.1828. Dette maleriet var tenkt som en gave til brylluppet i 1826 mellom portrettmaler Carl Chrostian Vogel og Julie Gensikten, som nevnes i inskripsjonen på hagemuren, Dessverre forårsaket den langvarige tilblivelsesprosessen at bryllupsgaven kom post festum, men siden Julie døde 14. april 1824, at maleriet heller ikke ble fullført før modellen var avgått ved døden. Den innemurte hagepletten kan få oss til å tenke på senmiddelalderens Jomfru Maria fremstillinger i en lukket hage, Hortus conclusus, som symboliserer at hun befinner seg i Paradisets hage.

 

Utstillingen er formet som en reise gjennom forskjellige landskapstyper med ulike stemninger og symbolske betydninger. Som Dahl og Friedrich beveger vi oss fra vakre Dresden og kulturlandskapet rundt byen til dramatiske havutsikter, øde strandpartier og storslåtte fjell i Tyskland og Norge. Vi deltar samtidig på en vandring i naturen sammen med de små, ryggvendte menneskeskikkelsene i bildene. I deres anstrengelser, begeistring, frykt og lengsel kan vi kanskje gjenfinne oss selv.

Er vi fortsatt preget av romantikkens syn på natur og landskap? Hvordan er det å være «alene med naturen» i dag?
Utstillingen er et samarbeid mellom Nasjonalmuseet i Oslo og Staatliche Kunstsammlungen i Dresden. Etter utstillingsperioden i Oslo går den i 2015 videre til Gemäldegalerie Neue Meister i Dresden.

Kulturkompasset var privilligert og fikk en ekstraordinær flott rundtur i utstillingen med seniorkurator Frode Haverkamp. Han er en meget kunnskapsrik og dyktig formidler.

Andre medier skriver blant annet slik:

… en romantisk og storslått vandring over sjø og land.

Arve Rød, Dagbladet

«Alene med naturen» er en på alle måter skikkelig utstilling. Den fortjener et stort publikum.

Kåre Bulie, Dagens Næringsliv

Dahl og Friedrichutstillingen er en gullgruve for publikum.

Lars Elton, Dagsavisen

– See more at: http://www.nasjonalmuseet.no/no/utstillinger_og_aktiviteter/utstillinger/nasjonalgalleriet/Alene+med+naturen.+Dahls+og+Friedrichs+landskaper+1810%E2%80%9340.9UFRjO2L.ips#sthash.oSf3CBWG.dpuf

J.C.Dahk: Norsk Fjelllandskap med elv 1819.

 

I den gledesfylte debatten om bygningen av det nye Nasjonalmuseum bak Vestbanen, er der også sterke røster som hevder at Nasjonalmuseets gamle bygning fortsatt bør være en del av Nasjonalmuseet. Det holdes frem at Nasjonalmuseets gamle bygning er en del av den norske nasjonalarven, og med dets beliggenhet sammen med Nationatheatret og Universitetet på Karl Johans Gate, med nærheten til Stortinget, Slottet og Karl Johans Gate, i denne delen av sentrum. Videre så femheves det at den gamle kunsten, som idag er det som fyller Nasjonalmuseet hører hjemme i disse omgivelser, og man mener at dette ikke vil bli nær så godt presentert i det nye museet. At man bør beholde en del av den gamle kunsten i Nasjonalmuseets n¨værende bygning.

Utstillingen Dahl og Friedrich i første etasjen er et representativt eksempel på hvilken typen utstillinger som det “gamle” Nasjonalgalleriet kan benyttes til. Dette er en perle i Norges hovedstad.

Lohengrin: Mellom blind tro og blendende opplysning

Caspar David Friedrich er også aktuell som inspirator for scenebildene til operaen Lohengrin i Oslo: Da den produksjonen av Richard Wagners opera Lohengrin, som operaen i Oslo skal ha premiere på 8. Mars 2015,  hadde premiere i Graz høsten 2013, priste kritikerne de store, estetiske scenebildene, som blant annet går ut fra Caspar David Friedrichs malerier av klosterruiner i snøen. Dette dramatiske og romantiske uttrykket får møte rene, modernistiske flater – som et uttrykk for den nye tiden og den nye kunsten Richard Wagner selv drømte om. Slik får historien utspille seg mellom ulike verdener og tidsnivåer, samtidig som den peker på det evige behovet for drømmer, tro og eventyr i møte med stadig skiftende realiteter.

Tagged as: , , , , , , , , , , ,