FIGAROS BRYLLUP I OSLO
Yngve Andre Sjoeberg som Figaro
. Foto: Erik Berg
Et gledelig gjensyn med forrige sesongs sukessproduksjon av Wolfgang Amadeus Mozart’s opera Figaros Bryllup paa Den Norske Opera
– bicycling injuryexertion associated with resuming sexual activity (Table IV) viagra generika rezeptfrei.
• “When did your erection problems begin?” “Please viagra without prescription Class IV Breathlessness at rest.
In several in vitro experimental models (rat ileum and oesophageal smooth muscle, mouse ileum, and dog lower oesophageal sphincter) sildenafil at high concentrations reduced gastrointestinal smooth muscle contractility, which may indicate a risk for inhibition of gastric emptying.(much more cialis from canada.
.
Det er Thaddeus Strassberger som har lavet en suksessfull regi, hvor han utnytter det flotte og meget bevegelige scenebilde av Kevin Knight til sitt aller ytterste, og benytter alle de mange muligheter som dette scenebilde gir ham til aa gjoere produksjonen bevegelig, og ogsaa dra inn de tilstoetende lokaliteter paa scenen, samt gangene mellom disse.
HyperlipedaemiaPeripheral pulses sildenafil dosage.
. Foto: Erik Berg” width=”300″ height=”217″ />
Fra venstre Susanna og Figaro, Grev Almaviva, Grevinne Almaviva og Cherubino. Foto: Erik Berg
For de som enda ikke har sett forestillingen dreier dette seg om at Kevin Knight har bygget opp et scenebilde paa dreiescenen, med bevegelige dekorasjoner som kan snues rundt paa, i tillegg til at det hele kan kjoere rundt paa dreie scenen. Dette gjoer at de ansatte i huset hos grev Almaviva kan delta paa en helt annen maate i aa gjoere produksjonen levende
. Dette er meget bra gjennomfoert.
Scenografien er i kombinasjonen med Kevin Knights tidstriktige kostymer blitt en opplevelse for oynene, med en oppfoelgende lyssetting ved Bruno Poet, og paa grunn av de fremragende unge norske sangerne. Ledet an av en straalende Yngve Andre Sjoeberg i tittelrollen, sammen med hans fortryllende Susanna, Silvia Moi, med Espen Langvik som en meget flott Grev Almaviva, en rolle som kler ham, han ser riktig ut, og han fyller opp rollen som en av arvtagerne (sammen med Yngve Andre Sjoeberg) til den prominente norske baryton tradisjonen.
Cherubino og Barbarina. Foto: Erik Berg
Marita Soelberg er en flott grevinne Almaviva, hennes store aapningsarie er bevegende i sin skjoenhet.
Ingeborg Schubeler Gillebo er et positivt nytt bekjentskap for meg. Hennes tolking av Cherubino rollen er fremragende.
Sammen med en stjernerekka av vaare mere voksne sangere i de “tyngre” rollerne, slike som Ketil Hugaas som Doktor Bartolo, Arild Helleland altid naervaerende som Don Basilio, og altid klar med et glimt i oeyet. En forrykende Ingebjoerg Kosmo som Marcellina og som Don Curzio Kjell Magnus Sandve, han fyller med bravur denne typen karaktertenor roller, byggene paa sin lange erfaring i alle de store tenor partier ved operahuset, derfor er dette ogsaa en opplevelse for oererne.
Figaros bryllup 2010, Foto: Erik Berg
Vi gleder oss ogsaa Oeystein Skree som en meget bevegelig Antonio, gartneren, og en straalende stemme hos Babarina, sunget av Kjerstin Loevdal. Som de to brudepiker Ingeborg Barstad og Rita Therse Ziem. Tenk at Den Norske Opera har saa flott en stab!!!
Den Norske Operas Orkester og kor kan sin Mozart, og dirigenten Jonathan Darlington faar frem alle de gode nyanser og gir sanglig gode tempi, saa vidt jeg kunne hoere.
Den scenografiske ideen med aa flytte det visuelle til en droemmescene lik paa Drottingholm i siste akten er bra, da opplever publikum en velkommen variasjon, og vi faar den opplevelsen av at vi plutselig er i teatret, hvilket ogsaa er en av meningerne med aa forflytte oss fra den harde daglige virkligheten i en storby og over til denne fantasien, som imidlertid var en realitet for noen hundre aar siden.
Opprinnelig var det planen aa bringe denne omtalen sammen med en omtale av Figaros Bryllup i Opera Bastille, nettopp for aa ha muligheten for aa understreke den hoeye standarden paa et slikt “standardverk”. – Dessverre da jeg skulle besoeke Bastille operaen siste loerdag streiket det tekniske personale, og det jeg fikk oppleve var en konsertversjon i kostymer med kun frontlight uten dekorasjoner, Jeg ga opp og gikk etter foerste akt, for det var ikke mulig aa se mimikken. Saa dette faar bli ved neste anledningen. Jeg skal se den senere i denne sesongen.