JORDEN RUNDT PÅ 80 DAGE.

Jorden rundt på 80 dager, SVein Erik Sagbråten som FUng, foto Erik Berg.jpg

Søndag kveld kunne publikum oppleve Gisle Kverndokk, (komponist) og Øystein Wiik (libretto) Jorden Rundt på 80 dage på NRK2 i sin helhet
. Forestillingen har i løpet av sommeren vært fremført oppdelt, men nå var det altså tid for en fullstendig helaften
.

Dette var en glede. Forestillingen tjente på å bli overført il TV mediet, dette skyltes bl.a. at ved en dyktig TV regi av Erik Conders, klarte man å fokusere på de svært mange delikate, morsomme og spennende detaljene, som dessverre iblant druknet lidt i alle regi påfunnene på scenen.

De enkelte hovedscenene kom bedre til sin rett. Og når man etterhert har hørt operaen et par ganger, og noen deler er enn andre, så man, i likhet med ved alle andre operaene blitt oppmerksomme på de mange gode musikalske temaer som er i operaen, videre ble det denne gangen enda tydeligere for meg, de interessante parodiske linkene som er til de verkene som Gisle Kverndokk og Øystein Wiik har brukt som referanse verker i denne operaen. Bl.a. La Traviata, Tosca, Fidelio, Turandot.

Jorden rundt på 80 dager, Toril Carlsen som Turandot, foto: Erik Berg

Videre var det elegant gjort å bruke en variasjon over Rule Britannia som gjennomgangstema, til slutt følte jeg meg hensatt til Pomp and Circumstances i Royal Albert Hall i den oratoriske slutten med  Ingeborg Marie Brekke som Dronning Elisabeth svevende grasiøst over det hele – Det burde vell ha vært Dronning Victoria?.

En lang rekke markante operasangere tolker hoved- og birollene, og gjør historien levende. Tom Erik Lie som Philes Fogh, og hans nesten uatskillelige og amorøse følgesvenn Thor inge Falch som Passepartout. Hege Høisæther flott som privatdetektiven Fionula, som for sin onkel, Stuart – Magne Fremmerlid, skal forsøke å ødelegge alt for Fogh, men som underveis blir forelsket i Fogh og Mari Eriksmoen som den indiske jenten, Mallika, som Fogh redder fra å bli brendt på bålet sammen med sin herskerinde. Omgitt av en rekke flotte og varierte rollertolkninger bl.a. Torill Carlsen som tyggegummityggende Turandot og Itziar Martinez Galdos som en godt utstoppet Tosca, godt vi alle vet at hun er slank og elegant i det daglige. Som Violetta Valery og Piken i månen så Eli Kristin Hanssveen flott ut, men jeg syntes dette ble mye skrik og skrål, det var ikke vakkert. Men det var kanskje heller ikke meningen?

Jorden rundt på 80 dager, Thor Inge Falch og Hege Høisæther som Paspartout og Fionula, foto Erik Berg 1527.jpg

Svein Erik Sagbråten som Florestan i Fidelio og som Kineser, Knut Skram ruvende som Den Flyvede Hollender.

Christian Eggen ledet den Norske Operas velklingende Orkester gjennom det krevende partituret og fikk godt frem alle de vanskelige detaljer og passasjer, både hvor komponisten tydelig har blitt inspirert av de originale verkenes musikalske struktur og klangverden, og her videreutviklet disse og dets instrumenteringer i sitt eget originalverk. Dette klang meget bra, og det er tydelig at Christian Eggen er en av våre store dirigenter innen det vanskelige fagområde med norsk samtidsmusikk.

Enda mer interessant er det at, slik jeg hører dette har vi fått enda en stor norsk operakomponist, Gisle Kverndokk, til å være med på å videreføre arven atter bl.a Edvard Fliflet Bræin, Antonio Bibalo, Ragnar Søderlind og deres samtidige og  forgjengere. Der skal mye til å danne et slikt helstøpt verk, som det er blitt, for dette er jo ikke noen liten kammeropera, men en storlang helaftens opera Den henger sammen fra først til sist med flotte symfoniske-, såvel som karmmer musikalske passasjer, arier, duetter, ensembler og store flotte kor partier og nennsomme detaljer

.

Jorden rundt på 80 dager, Magne Fremmerlid as Stuart, foto Erik Berg 1527.jpg

Tom Erik Lies avsluttende vakre arie ”Hva er verdien av et menneskeliv” om å komme for sent til kjærligheten, som vell er inspirert av Puccini(?)s Piken fra Det Gylne Vesten, er en vakker enkeltstående arie, som vil kunne brukes i enkeltstående sammenheng, kanskje som en tankevekker i vår travle tid

. Denne hører vi gjerne igjen ofte. BRAVO!!!

Underveis fikk vi mange morsomme sceniske løsninger i det avanserte tekniske utstyret som nå operaen etter hvert begynne rå få styringen på. Den Norske Operas kor og barnekor var strålende medvirkende til å levendegjøre dette med sine folkelivsbilder, og ikke minst barnekorets avisgutter var gode eksempler for operaens kreativitet.

Regien er ved Stein Winge og Tzara Tristana, som har gjort en god jobb og har lyktes å holde sammen på dette omfattende verket i en spennende og variert scenografi John Kristian AlsakeJr og kostymer av Tine Schwab. Gode koreografiske løsninger ved Lars Jacob Holm.  Dramaturgi: Bibbi Moslet, og Lysdesign Franck Evin.

Jorden rundt på 80 dager, Eli Kristin Hanssveen som Violetta Valery, foto Erik Berg 04 (1).jpg

Det vakre barnekor verket ”Tiden går” som innleder andre akten av Jorden Rundt i 80 dager. Som også ble urfremført av Den Norske Operas Barnekor ved åpningen av Den Norske Opera & Ballett 12. april 2008, er en av de delene fra dette verket, som vil gå over i historien, og man antagelig vil komme tilbake til gang på gang.

For øvrig i likhet med koret fra Edvard Fliflet Bræins Anne Pedersdotter, som vi nå gang på gang opplever blir fremført ved begravelser av personligheter med operatilknytning. ”Tall er alt og alt er talt”. ”Det er jeg som skal takke for leksen jeg har lært”, uttaler Phileas Fogh til nesten til slutt.

TV mediet har brakt denne operaen ut til hele folket. Tekstingen hjalp oss til å få med oss hele handlingen, dette var et pluss.

Det er oss, publikum, som takker for en flott opera med mange flotte rolleskikkelser – Jorden rundt på 80 dage av Gisle Kverndokk og Øystein Wiik. Denne Operaen er blitt folkeeie!