På Gourmet konsert med OFO.
På konsert med OFO
Jukka-Pekka Saraste
. Foto: Stina Gullander
OSLO: Fredag startet abonnementserien B og fordi jeg er interessert i å få vite noe mer om bakgrunnen til det som skal fremføres møtte jeg opp til «Bak Notene» en halv time før konserten
. Denne gang ble konserten introdusert av ingen ringere enn direktør Odd S
Significant degradation occurs only under strong oxidising conditions.oxide (NO) acts as a physiological mediator, activating the sildenafil bestellen.
However, since there is no safety information on the administration of sildenafil to patients with bleeding disorders or active peptic ulceration, sildenafil should therefore be administered to these patients only after careful benefit-risk assessment. cheap viagra Class III Marked limitation..
difficult Not difficultejaculatory disturbances. cheap cialis.
. Gullberg og ‘mæstroen himselv’ Jukka-Pekka Saraste. Innføringen foregikk som et slags intervju hvor Saraste på sitt finsk/svensk/norske språk prøvde å forklare om hva vi skulle høre ikveld og hvordan han velger «Menyen» til det som skal danne måltiden.
Jeg er lei for at jeg ikke fikk med meg alt det han sa og håper at jeg oppfattet rett at han sammenlignet en konsert med en Gourmetkokk som kreerer et måltid slik at gjestene blir tilfredse og mette. Det kan hende at jeg gikk glipp av at det vesentlige må vel være at gjestenes følelser blir berørt og dermed oppnår en god metthet.
Vel, forretten kom fra Jean Sibelius noteark Dryaden som var ukjent for meg men lett fordøyelig med temaantydninger fra hans andre symfoni. Deretter ble det dekket til kveldens hovedmåltid, Klaverkonsert nr. 2 av Béla Bartók med Yuja Wang som solist. Den unge damen var annonsert som en «kombinasjon av spontanitet, ung og uredd kreativitet og en presisjon som gjerne forbindes med de modne fortolkere»
.
Jeg tør ikke si så mye om selve verket fordi dette er ikke min musikk, men solisten var en fryd for øye med sin vevre skikkelse kledd i en lekker knallrød kjole som kontrast til det svarte hår. Hennes tekknik er sikkert moden og god slik mange unge asiatiske solister tolker vestlig musikk idag, men jeg kan ikke si noe om hennes fortolkning fordi musikken var for meg nesten bare støy og den stygge provisoriske reflekterende veggen som var satt opp bak orkesteret innebar etter min vurdering ingen fordel for klangen i dette verk
. Tvert imot satt jeg med følelsen av at solisten stedvis ble drept av styrken i orkesteret. Hun fikk energisk applaus og hennes «Zugabe» (et lite mellommåltid) ble Franz Schuberts “Gretchen am Spinnrad”.
Til slutt ble vi belønnet med en saftig og fullmoden dessert. Johannes Brahms 1. Symfoni er ikke bare et meget kjent verk som fortæres med beruselse av våre sanser, den ble også fremført med stor innlevelse og orkestral prakt.
Tom Vissgren, foto fra Oslo Filharmonien.
Om jeg får lov må jeg føye noe til. I sentrum bak i orkesteret står paukisten Tom Vissgren og slår sine instrumenter
. Ufrivillig blir blikket ofte ledet i hans retning fordi han gir den rytmen musikken er så full av. I klaverkonserten hadde han en uvanlig duett med pianisten. Jeg legger også merke til at han elsker sitt instrument og bøyer ofte hodet for å høre om det visper «jeg er riktig stemt»!