Kulturkompasset | critics of culture events

Glimt fra Nederlandenes renessanse


Jan van Eyck, “Madonna ved fontenen”, 1439, olje på treplate, Koninklijk Museum voor Schone Kunsten, Antwerpen

Åpning mot det hellige
. Gylne glimt fra Nederlandenes renessanse

Nasjonalgalleriet 22
. februar–12
. mai 2013.

Presentert av Henning Høholt

OSLO: Utstillingen presenterer et lite, men eksklusivt utvalg 1400- og 1500-tallsmalerier fra Nederlandene. Utstillingen er ens stor opplevelse, meget interessant med ledsakende videoer, som går dypere inn på en del av bildene og deres historikk, men også letter på slæret for hvordan kunsthistorikerne, og museets teknikere arbeider for å analysere og for å fordype seg i verkene og i kunstens utvikling rent teknisk. Som kunsthistoriker ga det meg mye, som jeg ikke viste om, eller som jeg i løpet av årene har glemt. Etter denne introduksjonen, som pågår gjennom hele utstillingen, måtte jeg gågjennom utstillingen enda en gang og ta en ekstra titt på bildene, og da med helt nye øyne. Proft og Meget vakkert.

Den innledende presentasjonen i et eget hjørne av utstillingen hvor seniorkuratorene Frode Haverkamp og Fridtjof Bringaker fordyper seg i bakgrunnen er et annet høydepunkt. Godt og kortfattet presentert.

I denne tidsperioden skapte kunstnere som Jan van Eyck, Roger van der Weyden og Quinten Metsys malerier med en særegen form for detaljrealisme ved hjelp av en ny teknikk innen oljemaling. Utstillingen viser hovedsakelig mindre malerier med motiver fra bibelhistorien og helgenlegendene. Denne kunstens internasjonale suksess hadde sammenheng med tidens religiøse følelser og behov – men også med Nederlandenes politiske, økonomiske og kulturelle betydning. I tillegg til innlånte arbeider vil det stilles ut verk fra Nasjonalmuseets samling.

Hoff- og bykultur

På 1400-tallet kom kunsten i Nederlandene til å få stor betydning for utviklingen av renessansen i Europa. På denne tiden tilhørte Nederlandene, et område som i dag tilsvarer Benelux-landene, det burgundiske riket. Dette mektige og kulturelt toneangivende hertugdømmet omfattet også deler av Nord- og Øst-Frankrike. I de rike handelsbyene ved Nordsjøen utviklet malere som  Jan van Eyck, Rogier van der Weyden, Petrus Christus og Gerard David et nytt, mer realistisk bildespråk. Disse kunstnerne var dels tilknyttet det burgundiske hoffet, dels det framvoksende borgerskapet i Brugge, Gent, Antwerpen og Brussel. Viktige inspirasjonskilder for dem var det sengotiske maleriet og den italienske renessansekunsten.

Bernard van Orley, “Bebudelsen”, ca. 1518, olje på treplate, Nasjonalmuseet

Oljemaleri og kristen symbolikk

En forutsetning for malernes nybrottsarbeid var en revolusjonerende bruk av olje som bindemiddel i malingen. Nå kunne det males bilder med en uovertruffen detaljrikdom, fargedybde og stofflighet. Samtidig ble store deler av senmiddelalderens kristne motivverden og mystikk brakt videre inn i en ny tid. Kirkelige konflikter og en større vektlegging på individet ga rom for en dypere personlig fromhet. Det religiøse livet i hjemmet fikk også større betydning. Mange kunstverk ble knyttet til privat bønn og meditasjon, noe som kan sees både i motivvalg og symbolikk.

Jomfru Maria i tidens kunst og religiøsitet

I billedkunsten fra denne tiden møter vi de hellige personene fra Bibelen og kirkehistorien, skildret som samtidens mennesker.  Særlig framtredende er Jomfru Maria. Hun kom til å stå sentralt både i kunsten og i det personlige fromhetslivet. Vi møter henne i bilder, tekster og musikk. For de troende ble hun et forbilde, en døråpner mot det hellige og Jesus Kristus. Utstillingen har derfor framstillinger av Maria og scener fra hennes liv som et naturlig omdreiningspunkt. Den er organisert tematisk
. Først presenteres de ytre rammene for kunsten: tiden, kulturen og oljemaleriets utvikling. Deretter møter vi Maria som Jesu mor og himmeldronning. Her uttrykkes hennes skjønnhet, renhet, kjærlighet og fromhet gjennom et omfattende symbolspråk. Maria har også en viktig rolle i malerier som skildrer Jesu lidelse og død. Hun er den sørgende moren som lider med den korsfestede sønnen , og samtidig tilber Frelseren som ofres på korset.

Jan Provoost, “Den hellige Katharina av Alexandrias disputasjon”, 1520–25, olje på treplate, Museum Boijmans van Beuningen

Utstillingen er et samarbeid mellom Nasjonalmuseet og Det kongelige museum for skjønne kunster i Antwerpen.

Det legges opp til en rekke arrangementer i tilknytting til utstillingen:

Kunstglimt fra utstillingen «Åpning mot det hellige. Gylne glimt fra Nederlandenes renessanse» ved kunsthistoriker Marianne Yvenes: «Pasjonshistorien»

14. mars 2013 kl. 12.00

Konsert. Musikk og dans fra renessansen i forbindelse med «Åpning mot det hellige
. Gylne glimt fra Nederlandenes renessanse»

16. mars 2013 kl. 13.00

Omvisning: «Åpning mot det hellige. Gylne glimt fra Nederlandenes renessanse» ved seniorkurator Frithjof Bringager

16. mars 2013 kl. 14.00

Konsert med lysbilder i forbindelse med: «Åpning mot det hellige. Gylne glimt fra Nederlandenes renessanse» ved KORiOSLO og seniorkurator Frithjof Bringager.

17. mars 2013 kl. 13.00

Søndagsomvisning: «Åpning mot det hellige. Gylne glimt fra Nederlandenes renessanse»

Mesteren for Magdalena-legenden, “Den hellige familie”, 1500-tallet, olje på treplate, Koninklijk Museum voor Schone Kunsten, Antwerpen

17. mars 2013 kl. 14.00

Søndagsomvisning: «Åpning mot det hellige. Gylne glimt fra Nederlandenes renessanse»

24. mars 2013 kl. 14.00

Kunstglimt fra utstillingen «Åpning mot det hellige. Gylne glimt fra Nederlandenes renessanse» ved seniorkurator Frode Haverkamp: «Helgenlegender»

11. april 2013 kl. 12.00

Familieomvisning med atelier: «Åpning mot det hellige. Gylne glimt fra Nederlandenes renessanse». Vi ser på malerier med bibelske motiver.

14. april 2013 kl. 13.00

Nasjonalgalleriet ble etablert i 1837 og rommer landets største offentlige samling av malerier, tegninger og skulpturer. Gjennom permanente og skiftende utstillinger presenteres eldre kunst med hovedvekt på det norske

Tagged as: , , , ,