Kulturkompasset | critics of culture events

JOHS. RIANS KUNST VISES I OSLO



Kvinne i interiør ble en typisk motivtype for Rian. ”Le coiffeuse” fra 1931, er et av
hans tidlige malerier av denne typen. (FOTO: BLOMQVIST)

JOHS. RIANS KUNST VISES I OSLO

av Synnøve Nord 

OSLO: Blomqvist Kunsthandel har nettopp åpnet en stor utstilling med malerier og arbeider på papir av kunstneren Johannes Rian. Denne fargenes mester har en bred appell, og hans kunstverk oppfattes fortsatt som moderne og aktuelle.

 Johannes Rian døde i 1981, 90 år gammel. Det er ikke så ofte vi ser så mange av hans bilder på store kunstutstillinger, kanskje et enkelt nå og da. Men på kunstauksjonene er maleriene hans ofte fremme, og de er populære. Blomqvist viser nå hele 138 av hans kunstverk, mest malerier, men også grafikk og arbeider på papir. Alle er lånt fra private eiere, også banker og andre firmaer. Utstillingen fokuserer først og fremst på de figurative maleriene fra 1950-tallet og de nonfigurative fra perioden 1960-1981.

Bonden fra Overhalla

Johs Rian drev slektsgården Skistad i Overhalla i ti år. Men i 1927 solgte han gården til broren, dro til Oslo og startet på kunstnerbanen. Da var han 36 år og eldre enn de fleste andre kunststudentene. Først var han elev et år på Kunst- og Håndverksskolen
. Så fulgte tre år på Statens Kunstakademi. Her fikk han Matisse-eleven Axel Revold som lærer. Han la vekt på fargens store betydning og moderne billedkomposisjon. Dette appellerte til Rian, som utforsket fargen og billedrommet gjennom hele sitt kunstneriske virke.

”Gul akt” fra 1948, viser en kvinnelig akt som fyller nesten hele billedflaten.
(FOTO: BLOMQVIST)

Allerede i maleriene fra 1930- og 40-tallet ser vi en fargeholdning og fargebruk som er spesiell. Disse tidlige maleriene har en oppfatning av fargen, formen og linjen – som vi også kan se tilsvarende hos andre norske modernister på denne tiden. Men Rian har en egen stil og er tøffere i fargebruken. På 1950-tallet ble fargebrukene enda sprekere. Motivene ble mer og mer underordnet fargene. Kunstneren tar opp mange motiver igjen og igjen, med års mellomrom. Slik kan vi se hvordan han videreutvikler farge og uttrykk.

Aktmaleriets betydning

I Paris tegnet  Johs Rian akt etter modell ved Accademie Colarossi. Å tegne og male etter levende modell er en metode som har vært og fortsatt er viktig ved kunstundervisning på kunstakademier og kunstskoler
. Slik er det også ved kunstskolen Torhild Ramberg Studio i Steinkjer. Torhild understreker at nettopp å tegne og male akt er noe av det viktigste i kunstundervisningen.  Dette inneholder alle kunstneriske utfordringer. Man lærer det grunnleggende håndverket, og dette er en vesentlig basiskunnskap selv om man senere arbeider innen andre kunstretninger.

For Rian ble kvinneaktene nærmest et av hans varemerker. På utstillingen ser vi bl.a. ”Gul akt” fra 1948 og flere kvinneakter hvor figuren er malt kraftig blå. Hele tiden er det slik at fargene dominerer i komposisjonen

spironolactone)- discuss advantages and disadvantages sildenafil citrate.

.

Personlig nonfigurativ stil

”Blå akt”, udatert, antagelig ca. 1950. Her dominerer fargene komposisjonen
(FOTO: BLOMQVIST)

Frem til 1960 ser vi kunstnerens utvikling og arbeid med å forenkle formene og bygge motivene i billedplanet. I 1960, da han er over 70 år gammel,  fører han denne abstraksjonen helt over i et nonfigurativt billeduttrykk. I 1961 holdt han sin første utstilling med utelukkende nonfigurative arbeider. Fargene fikk enda større spillerom, de dominerer komposisjonene. Dette er den første store utstilling med nonfigurativt maleri i Norge. Senere samme år viste flere norske billedkunstnere nonfigurative malerier.

Frem til sin død i 1981 arbeidet Johs Rian med den nonfigurative uttrykket, med former og farger i sin helt personlige stil. Kun de maleriske virkemidlene – form, farge, linje og flate var viktige
. Men i bunnen lå naturligvis hans kunstneriske skolering og lange erfaring.

Mange har lagt vekt på hvor suverent kunstneren utfordret og behersket fargen
. Ved åpningen av denne utstillingen hos Blomqvist overhørte jeg hva en av våre meget anerkjente billedkunstnere sa om Rian. Han sa at Norge hadde fostret to virkelig store billedkunstnere. Den viktigste var naturligvis Edvard Munch. Men ingen kunne konkurrere med Johs Rian om andreplassen.

Utstillingen i Oslo bekrefter at Rian er en av våre store norske billedkunstnere. Han hadde ingen direkte elever, men inspirerte sine samtidige. Som en pioner innen det nonfigurative maleriet og som en fargenes mester står han i en særstilling i norsk kunsthistorie.

Fargen dominerer i det figurative motivet ”Åpen dør, Positano” fra 1951
(FOTO: BLOMQVIST) (katalog nr. 30)

Fargenes mester

I et avisintervju på 1960-tallet uttalte Johs Rian: ”Farge og farge, ser De, det er to forskjellige ting. Det lærte Revold meg.  Kulør er én ting, karnevalsfargen. Men så er det selve fargen, og det er noe mystisk merkelig, noe mykt, silkeaktig. Et merkelig stoff som har så mange hemmeligheter, så mye å gi. Fargen det er et mysterium, jeg tror det er uløselig.”

/*Illustrasjoner*/

 

 

 

 

 

 

 

”Sirkuslinjen”, 1979 er et typisk eks. På Johs Rians nonfigurative stil
(FOTO: BLOMQVIST)

 

 

 

 

 

Tagged as: ,