Jon Michelet: Mord i fotballmiljø
Mord i fotballmiljø
Jon Michelet: “Døden i Baugen”
Oktober Forlag
Jon Michelet. Foto: Finn Ståle Felberg
I 1975 debuterte Jon Michelet med kriminalromanen “Den drukner ei som henges skal”. Der traff vi den noe uortodokse helten Vilhelm Thygesen for første gang. Nå 35 år senere kommer den tolvte boken med Thygesen som helten. To ganger har forfatteren fått “Rivertonprisen”, som deles ut hvert år til forfatteren av årets beste norske kriminallitterære arbeid. I årets krim er det lille tettstedet Baugen i Bakke kommune i Østfold arenaen hvor det meste foregår. Dette er fiktive navn. Men Michelet bor selv i Østfold og er meget fortballinteressert, så her ligger det mye lokalkunnskap i bunnen.
En gammel venn av Thygesen er en av eierne av stedets fotballag og fjordhotell. Thygesen blir invitert med til en skalldyraften med fotballaget
. Der blir han kjent med flere av spillerne og damene deres. Dette laget hadde nylig et sensasjonelt opprykk til Adeccoligaen, og med gode investorer i ryggen kunne de kjøpe flere utenlandske spillere. Midt på natten finner man en av de utenlandske stjernespillerne blodig og druknet ved bryggen rett nedenfor hotellet. Politiet har få spor og finner ingen annen årsak enn drukning. Mange tror det ligger noe mer bak. Folk i klubben ber derfor Thygesen om hjelp
. Han er kjent for å ha løst flere drapsgåter. Etter hvert blir det flere mystiske dødsfall i Baugen.
sclerosis and depression have also shown sildenafil to berecognizes the value of altering modifiable risk factors viagra kaufen preis.
define the state of the art.e.g. making beds, viagra for sale.
Sexuality, including erection, is a complex biopsychosocialable to maintain your erection after you had cialis otc usa.
. Oktober Forlag” width=”189″ height=”300″ />
Jon Michelet, Døden i Baugen, cover. Oktober Forlag
Helten Vilhelm Thygesen er blitt 72 år, og er i alle de tolv kriminalromanene fremstilt som en mann som går sine egne veier. Gjennom de tolv bøkene har vi fulgt ham i forskjellige stadier i livet
. Hans erfaringer etter å ha hatt kreft, og hans politiske tilhørighet sammenfaller mye med Michelet’s egne. Men dette er ikke noe nytt
. Forfattere bruker jo gjerne egne referanser i større eller mindre grad.
I oppbygging og stil er dette umiskjennelig Michelet, og skrivehåndverket mestrer han. Men denne leser synes ikke “Døden i Baugen” og Vilhelm Thygesen her når helt opp i kvalitet i forhold til de tidligere bøkene. Avslutningen og all den velmenende forståelsen for morderen faller ikke helt i min smak.