R.B. Kitaj – Diaspora

28.02 – 11.05.2014

Astrup Fearnley Museet å presenter utstillingen ‘R.B. Kitaj – Diaspora’, som viser et utvalg verk fra en mer enn 30 år lang periode. 

OSLO/NORGE: Museets direktør  Gunnar B. Kvaran, som sammen med Therese Möllenhoff er utstillingens kuratorer, forteller: Denne utstillingen er den andre i en serie hvor Museet fremviser noen av samlingens mest sentrale kunstnere.

Utstillingen inneholder noen av Kitajs mest fremragende verker.

Av Henning Høholt.

I årene som har gått etter R.B. Kitajs død (1932-2007) har hans kunstnerskap blitt befestet som et betydelig bidrag til den figurative malerkunstens historie. Kitaj var amerikaner, men tilbrakte nesten 40 år i England. Hans kunstnerskap utviklet seg i London, der han var en del av kunstscenen fra 1960-tallet av, da en vital generasjon unge kunstnere tok maleriet i en ny retning ved å spille på både den figurative maletradisjonen og samtidens populærkultur.

Denne generasjonen fremsatte en visjon for maleriet som åpnet dørene for den store internasjonale interessen for maleri som blomstret opp på 1970- og 80-tallet. Kitaj har blitt tilknyttet School of London-generasjonen – et begrep som aldri betegnet en fast gruppe eller stil, men ble brukt om en rekke malere som alle arbeidet med den figurative formen i maleriet i en periode der den abstrakte kunsten i lang tid hadde dominert.

Kitaj var en av de mest prominente kunstnerne på den britiske kunstscenen og utøvet også en stor innflytelse på utviklingen av den britiske popkunsten

. Det var i denne konteksten at Kitajs kunstnerskap utformet seg, og selv om man kan knytte hans kunst til tendensene innen det figurative maleriet og den britiske popkunsten, skulle det være følelsen av mangel på tilhørighet, diasporaen, som for ham ble den viktigste faktoren for hans kunst – et kunstnerskap der symboler og referanser fra både visuelle, litterære, historiske og personlige kilder sammenstilles i fargesterke og Kitaj har en viktig tilstedeværelse i Astrup Fearnley Samlingen, som inneholder noen av hans mest fremragende verker.

Her presenterer museet et  utvalg av disse, sammen med verk fra andre norske samlere, i en utstilling som gjennomgår Kitajs bidrag som historisk kunstner, samtidig som hans arbeider fortsatt appellerer til yngre generasjoner av kunstnere.

Kurator for Kitaj separat utstillingen, Therese Möllenhof,  beskriver i den vakkert og komplett illustrerte katalogen, at begrepet Diaspora kom til å bli av stor betydning  for hvordan Kitaj  definerte seg selv og sin kunst. Kitajs interesse for den jødiske historie hadde blitt vekket da han var i 30-årene og leste Hannah Arendts tekster om om rettssaken mot Adolf eichmann, den tyske SS-offiseren som hadde en viktig rolle i organiseringen av Holocaust
.

Kitaj var oppvokst som sekulær jøde i USA, lang unna de skjebnesvangre hendelsene som utspilte seg under andre verdenskrig i Europa. For ham var det rystende å innse at det ikke var den religiøse av jødedommen, men en “jødiskhet” som dømte ikke bare troende, men også assimilerte, ikke-praktiserende under andre verdenskrig.

I løpet av 1980-årene intensifierte Kitaj sine tanker rundt hva denne “annerledesheten” var og hvordan den kom til uttrykkdentitet og kunst. Dette er godt beskrevet i katalogen, som anbefales sterkt.

Det har vært holdt flere viktige retrospektive utstillinger viet til R. B. Kitajs kunst de siste årene, blant annet på Jewish Museum i både Berlin og i London, The Pallant House gallery i Chichester, samt på Hamburger Kunsthalle

. Disse tre utstillinger har alle lånt en lang rekke malerier fra Astrup Fearnley Museet,  som nå vises på utstillingen, i tillegg til Museets egne billeder av Kitaj er der lånt innverker fra 4 eiere. Imidlertid var de utstilte grafikk verkene ikke lånt ut til utstillingene i Berlin, Hamburg og London.  Totalt vises det 29 bilder av R.B.Kitaj i denne separatutstillingen.

Høsten 2013 ble Astrup Fearnley Museet omgjort til en stiftelse. Man har en solid samling på 1500-1600 verker. Gjennom de siste 10 årene har man kjøpt inn opp mot 1000 verk. I samme perioden har man solgt ca. 15 verk. Dette gjelder bl.a. verker av Richter og Lucien Freud, hvor man vurderte at man ønsket å gjøre en utskifting med andre verker. Mens man også på samme tid valgte å beholde museets bilder av Francis Bacon. Det er viktig for et museum, privat eller statlig, at man har det privilegium at ledelsen kan, og iblant bør vurdere hvilken retning, man ønsker at samlingen skal gå, og kan og bør gjøre dette ved å foreta utskiftninger i samlingen. Jeg er selvsagt oppmerksom på ICAM´s innstilling til dette om at et museum skal ikke selge, for da blir det kommersiel virksomhet. – Dette er en interessant problemstilling.

Et av utstillingens høydepunkter er Kitajs maleri “The Killer-Critic Assassinated by His Widower, Even” 1997.  Olje og blandet teknikk på lerret 152×152 cm. Det interessante er at Kitaj i dette bildet blander forskjellige teknikker fra forskjellige perioder av hans karriere, blant annet går han tilbake til sin collage ideer fra 1960 tallet i kombinasjon med portrett/figurer i en senere teknikk fra slutten av 1980 tallet.

Kitaj gikk med bl.a. dette maleriet til kraftige angrep på på den engelske kritikerstanden, etter dets harde kritikk på hans store og meget omtalte retrospektive utstilling på TATE gallery som åpnet i 1994. Denne viste 115 verk fordelt over 8 saler. Det var 18 verk fra 1960 tallet, 60 verk fra 1970-og 80 tallet, som ble beregnet som hans hovedverk, i tillegg til 34 nye verker, som Kitaj hadde malt i de tre årene han hadde forberedt seg til utstillingen.

Et par andre av utstillingens hovedverk er “Juan de la Cruz” fra 1967 med en Amerikansk soldat med tanker  og visuell relasjon til Vietnam krigen. Videre hans strålende maskuline “The Sailor” (David Ward) 1979-1980 Olje på lerret 177×84 cm. Tre vakre pastellverk fra 1975 tallet med bl.a.  “Degas i sin dødsseng” 1980,  uttrykksfullt og meget vakkert Pastell og kull på papir. Lånt inn fra en privat samling. Samt “Femme de Peuple II” fra 1975 Pastell på papir, dette også fra en privat samling.

Kitaj utstillingen er en imponerende og inspirerende presentasjon som viser Kitajs kunst på sitt beste.

Kuratorer: Gunnar B. Kvaran og Therese Möllenhoff

Wikipedia forteller hva Diaspora betyr:

Diaspora fra gresk διασπορά, «spredning», «dispersjon», eller såing av frø» er en bevegelse, utvandring eller spredning av et folk fra deres opprinnelige sted eller fra deres forfedres land. Opprinnelig var det den greske bibeloversettelsen av Septuagintas betegnelse for jøder utenfor Israels land, og blitt en generell betegnelse for en gruppe i et trossamfunn som bor spredt i land med en annen religion, men benyttes særlig om jøder.  Begrepet har kommet til å referere til historiske storstilt utvandring og spredning av folk med felles røtter, særskilt forflytninger som i sitt vesen er ufrivillig, som forvisningen av jøder fra Midtøsten, den afrikanske transatlantiske slavehandelen, eller det århundrelange forvisningen av messenianere under spartanernes styre.

Nyere forskning har skilt mellom ulike former for diaspora, basert på dets årsaker som eksempelvis imperialisme, handel eller arbeidsutvandring, eller ved en form for sosial sammenheng innenfor det diasporiske samfunn, og dets bånd til forfedrenes land. En del samfunn i diaspora har opprettholdt sterke bånd med deres hjemland. Andre kvaliteter som kan være typiske for mange samfunn i diaspora er forestillingen om en gang å reise tilbake, forholdet til andre felles samfunn i diaspora, og mangelen på full assimilasjon og tilpasning med vertslandet.