OSLO: To unge kvinnelige forfattere mottok tirsdag gjeve priser da Aschehoug Forlag lanserte sin liste over vårens bøker. Den ene var debutant i fjor, den andre en mer etablert forfatter.

Aschehougs debutantpris for 2010 gikk til Helga Flatland for boken “Bli hvis du kan
. Reis hvis du må”. En roman som handler om tre unge barndomsvenner fra samme bygd
. De verver seg til de norske styrkene i Afganistan
. Romanen handler ikke så mye om krigen der, som om hvorfor de unge guttene dro og om hvordan foreldre, søsken og venner i et tett lite samfunn reagerer på at guttene ble krigsofre.

Legatstyret sier blant annet “Helga Flatlands roman er preget av sikker språksans og følsomt gehør for detaljer og nyanser i mellommenneskelige relasjoner”.

Ingrid Storholmen fra Verdal ble tildelt Mads Wiel Nygaards legat for 2010, som er en anerkjennelse av et kvalifisert forfatterskap. Prisen skal være en oppmuntring og inspirasjon i det videre arbeidet.

Storholmen debuterte i 2001 med lyrikksamlingen “Krypskyttarloven”

. Hennes fjerde bok, og første prosabok, “Tsjernobylfortellinger” kom ut i 2009

. Forfatteren har vært nominert både til Brageprisen, Ungdommens kritikerpris og Kritikerprisen. I 2010 mottok hun Sultprisen – en årlig pris fra Gyldendal forlag som gis til et yngre,

eminent forfatterskap. Innstillingen fra legatstyret hos Aschehoug fremhever bl.a. “Storholmen har helt siden debuten vist vilje til å eksperimentere med språk og form, samt med selve formgivningen av bøkene sine. Ingrid Storholmen har etablert seg som en av de mest nyskapende stemmene blant de unge forfatterne i dag“.

Ingrid Storholmen var naturligvis glad for prisen, som besto av en liten bronseskulptur, blomster og 50.000 kroner. Hun kom med fly fra Trøndelag til Oslo kort før utdelingen. Takketalen benyttet hun naturligvis til å takke forlaget. Men like viktig var det nok for henne å ta utgangspunkt i den siste boken, “Tsjernobylfortellinger” og markere et politisk standpunkt mot atomkraft.

Det er 25 år siden denne ulykken, vår tids største atomkraftulykke, som også førte til nedfall i Trøndelag.

*BOKANMELDELSE*:

God romandebut

Helga Flatland: “Bli hvis du kan. Reis hvis du må.”

Tre unge gutter, barndomsvennene Tarjei, Trygve og Kristian, verver seg til tjeneste i de norske styrkene i Afganistan
. Ingen av dem kommer levende tilbake.

Helga Flatland debuterer med denne romanen, som ikke forteller om guttenes liv i Afganistan, annet enn da de omkom. Dette handler mest om livet i en liten bygd, og om de tre guttene som vokste opp der. Romanen har fire fortellerstemmer, et fint grep for å få frem guttenes historie og miljøet rundt dem. Vi følger de tre gjennom oppvekst og skolegang. I omtrent 2/3 av romanen fortelles historiene til to av dem, Tarjei og Trygve. Den ene moren og en nabo utgjør de to andre stemmene.

Tarjei bor på en gård høyt oppe i dalen, og alle regner med at han skal overta den en dag. At han har en eldre søster, som egentlig er odelsjente, snakker ingen om i den sammenheng. Da han skal velge linje til videregående skole ønsker han egentlig å søke mediefag eller allmenn. Men han føler et press til å velge landbruk. Et dilemma mange unge har når de går siste året på ungdomsskolen – det er ofte ikke så lett å velge. Men Tarjei velger til slutt landbrukslinja, mest fordi det forventes av ham.

Etter videregående drar guttene i militæret, og der kommer ideen om å søke seg til Afganistan etterpå. Utferdstrang og eventyrlyst er drivkreftene. Forfatteren dveler lite ved hvorfor de gjør nettopp dette valget. Tarjei er blitt eldre og lar seg ikke så lett påvirke av familien, som prøver å få ham til å ombestemme seg. Vi vet at mange unge ønsker seg vekk fra hjemstedet, som ofte virker for smått og trangt. Noen velger å reise rundt i verden i en periode, andre velger studier i utlandet. Men disse tre ungdommene velger altså noe annet, noe farligere og utfordrende på en annen måte.

Det er forfatteren som velger at de forlater bygda på denne måten, og at det ender så tragisk at de omkommer alle tre. Dermed får historien også et aspekt hvor sjokk, sorg og savn blir en vesentlig del for alle dem som skal leve videre i bygda.

Jon Olav er bonden på nabogården til Tarjei og familien. Gjennom hans historie får vi naboenes og bygdas stemme. Sønnen Sigurd er to år eldre enn de tre omkomne. Hans sorg er veldig stor. Hvorfor forstår vi senere. Vi får også historiene til Tarjeis mor Karin og Trygve, en annen av guttene. Morens stemme er på bokmål og Trygves på nynorsk.

Helga Flatland veksler mesterlig mellom bokmål og nynorsk i denne debutromanen.

Tarjeis historie er skrevet på bokmål, han snakket ikke dialekt og skrev ikke nynorsk.

Jon Olafs stemme er naturlig på nynorsk, og slik kommer vi nærmere bygda og stemningen der. Hans tanker når de tre guttene er døde er nok felles for mange i bygda, “Skjønnar med eitt omfanget av kva som har skjedd, korleis alt verkeleg kjem til å bli forandra. Skjønnar ikke korleis me nokon gong skal klare å komme over dette“.

Forfatteren har tegnet gode portretter av de tre ungdommene og gitt fin karakteristikk av bygdemiljøet. Hun har klart å gi gode skildringer av de unge guttenes oppvekst med drømmer, lengsler, problemer og forventninger. Alvoret i en slik historie og de mellommenneskelige relasjoner når en slik tragedie rammer, ble svært aktuelle da jeg leste boken. Her er en debutant som ikke bare skriver godt. Hun tar utgangspunkt i et svært aktuelt tema og skildrer disse unge guttenes verden på en følsom og tillitvekkende måte.

Aschehoug Forlag