Den døende detektiven.

Fjorårets beste svenske deckare nå på norsk:

Leif G. W. Persson: “Den døende detektiven. – Schibsted Forlag.

Svenske Leif G. W. Persson har skrevet flere kriminalromaner hvor den nå pensjonerte politimannen Lars Martin Johansson er en viktig aktør. Flere av bøkene hans er oversatt til norsk

. Like før påske kom den siste, “Den døende detektiven”.

Persson regnes som en av de største nålevende kriminalforfattere i vårt naboland. Han og Håkan Nesser er de eneste som tre ganger er blitt tildelt Svenska Deckarakademins pris for årets beste kriminalroman. Persson fikk prisen første gang allerede i 1982, andre gang i 2003 for “En annen tid, et annet liv” – og i 2010 for “Den døende detektiven”. Denne siste er solgt i nærmere 250.000 eksemplarer i Sverige. Bøkene hans er utgitt i 13 land.

Historiens helt, den pensjonerte politimannen var tidligere sjef for Rikskriminalpolisen. Han burde gå ned i vekt, spise mindre og sunnere, slutte å stresse samt begynne å mosjonere. Det er følgelig ingen typisk actionhelt vi presenteres for. Romanen starter med at han er på vei til hytta og stopper ved det han kaller “Sveriges beste pølsebu”. Det er nok ingen enkel wienerpølse i lompe han har i tankene. En kraftig og godt krydret würst med masse tilbehør frister den overvektige godt voksne mannen mer. Der ved pølseboden får han plutselig blodpropp i hjernen og våkner først på sykehuset noen dager senere. Politimannen som var kjent for å kunne se rundt hjørner, er virkelig satt ut av spill.

Av legen på sykehuset får han høre en merkelig historie. På dødsleiet hadde hennes far, som hadde vært prest, betrodd henne en hemmelighet han lenge hadde båret på. Under et skriftemål hadde han fått vite om et drap på en ni år gammel jente. Hun var blitt voldtatt og drept for mange år siden. Presten hadde taushetsplikt og hadde ikke fortalt om dette til noen. Drapet var aldri oppklart, og nå var saken foreldet. Om morderen ble funnet kunne det ikke reises straffesak. Lars Martin Johansson blir interessert i denne gamle mordsaken. Dessuten klarer han ikke å være uvirksom selv om han er blitt rekonvalesent. Han får hjelp av gamle kollegaer, og kaster seg over den gamle saken.

En innfløkt historie hvor vi etter hvert presenteres for mange aktører. Dette er en mursten av en bok, på hele 480 sider. Men her flyter språket lett, så det er en fryd å lese. Det er tydelig at forfatteren er godt kjent med kriminalsaker og politiarbeid.

Leif G. W. Persson er professor i kriminologi ved Universitetet i Stockholm og forfatter både av kriminalromaner og faglitteratur. Han leder også det populære programmet “Veckans brott” på svensk TV. Romanen belyser det viktige tema om forbrytelse og straff
. Persongalleriet er levende beskrevet, særlig er den pensjonerte politimannen skildret med varme. Tittelen “Den døende detektiven” antyder at bokens helt kanskje ikke kommer til å løse flere saker. Men denne spenningen får vi heller ikke svar på før til slutt. “Den døende detektiven” var en kriminalroman jeg hadde vanskeligheter med å legge fra meg. Jeg vil gjerne lese flere bøker av denne forfatteren.