Det som hendte i Norge i 1814 var et ledd i en enorm omveltningsperiode i europeisk historie. En rekke store og små begivenheter i inn- og utland ledet frem mot den norske selvstendigheten i 1814.

Én ting er å vite hva som skjedde i 1814. En annen ting er å forstå hvorfor det skjedde.

Følgende sitat fra historikeren Sverre Steen kan være til ettertanke når man skal fordype seg i historien om 1814: «La oss ikke i vårt hovmod innbille oss at vi kan forklare det som skjedde i 1814
. Selvsagt var det – som alt annet – et resultat av det som var gått forut. Men det var bare ett resultat av mange som fortiden hadde skapt vilkår for. Og hvorfor resultatet ble akkurat det vi kjenner, må vi med ærlig beskjedenhet innrømme at vi i dag ikke vet».

Grunnloven

Det originale grunnlovsdokumentet av 17. mai 1814 er et skjørt papirstykke, og er trygt plassert i Stortingsarkivet. Lovteksten er skrevet i et kladdebokliknende hefte. Dokumentet er satt sammen av 12 ark som er heftet sammen til 24 blad med en lintråd. Teksten består av 110 paragrafer og er inndelt i 5 kapitler.

Eidsvoll og Grunnloven 1814

«Enig og tro til Dovre faller» runget gjennom Rikssalen den 20. mai 1814. Med denne eden viste eidsvollsmennene sitt samhold, de la krangel og stridigheter bak seg og med hender som holdt sammen i en broderkjede avsluttet de seks intense uker på Eidsvoll. Oppdraget deres var sluttført: de hadde erklært Norge som en fri nasjon etter mer enn 400 år i union med Danmark, de hadde valgt en konge for landet og gitt den nye nasjonen en grunnlov. Grunnlaget for det norske demokratiet var lagt.

Utstillingen I Wergelands hus, illustrerer mange sider av norsk hverdag i glede og fest, også med den typen opplevelser, som vi, som bor i Norge opplever som dagligdagse opplevelser.

Men som vi kanskje burde begynne å forstå er forbilder for mange mennesker og nasjoner rundt omkring i hele verden, men siden dette er hverdags opplevelser for oss, får dette sjelden gjennomslag i pressen, som dessverre ofte er mer opptatt av skandaler og katastrofer i fjerne strøk, enn hva som faktisk skjer på hjemmefronten.

 

 

Man har den historiske siden, med fotos av alle Eidsvoll mennene, og av detaljer fra deres hverdag, slike som Herman Wedell Jarlsbergs gullforgylte karet fra 1814, hvor mederne kunne skiftes ut med hjul, slik at kareten kunne benyttes både sommer som vinter, og av andre deltagende Eidsvollmens enklere sleder.

Feiring av Partnerskapsloven, som var et viktig vendepunkt for alle homofile og lesbisk, og som nå senere er fulgt opp med giftermål.

Milepæler og forbilder

Milepæler og forbilder for eksempel for Frankrike, hvor giftermål mellom to personer av samme sex først ble gjennomført når president Francois Hollande tok over president embedet i 2013. Noe han hadde lovet i presidentvalgkampen, og han holdt sitt ord. Det er denne typen statsledere som vinner respekt. Selvom opposisjonen in Frankrike forsøker å svartmale president Hollande så mye som de kan, dette forteller kun om at den tapende part, liksom i Norge, ikke aksepterer demokratiske rettigheter, hvor det via en avstemning, er den part som får flest stemmer, der har vunnet.

Dette er dessverre en beklagelig utvikling. Imidlertid er denne typen utvikling, på godt og ondt, gavnlig, fordi ved å skifte politisk ledelse fra den ene gruppering til den andre, dermed kommer det fornyelser, hvor det ene partiet kanskje har vært tilbakeholdende, eller ikke har nønsket å lytte til protester, og dermed har siddet med makten og følt at alt er bra, tross motpartens protester. Når motparten så kommer til makten via et demokratisk valg, skjer der endringer, som fornyer, og forhåpentlig forbedrer

.

Mange flere enn vi tror ser sikkert mot Norge, og lar seg inspirere av at Norge tør å være foregangsfigurer og forbilder på mange måter, dette kan Norge være stolte av.

Vi opplever russe feiring.

 

Se fotos fra utstillingen her:

 

Utsikt fra Wergelands Hus, foto Henning Høholt

En russebil er tradisjonen tro med på mye rart, og fantasien blant russen kjenner “ingen grenser” Se denne festlige bilen, gled dere over de mange gode detaljer.  Slik går 17. Mai slag i slag, hvert år. De blir antagelig ikke bedre (eller værre)  de kommende mange årene.