Lucas Lima og Maiko Nishino strålte

som Romeo og Julie

Maiko Nishino og Lucas Lima i Romeo og Julie, Foto Erik Berg.

AV Henning Høholt

OSLO/NORGE: Maiko Nishino og Lucas Lima i Prokofiev/ Michael Corder balletten Romeo og Julie ga publikum en gripende, følelsesfull og virtuos forestilling 6.Februar 2015 på Operaen.

I denne gjen- oppsetningen av Romeo og Julie,som hadde sin første fremføring for 22 år siden har Michael Corder selv vært tilstede i lenger tid i Oslo, og gitt sin personlige instruksjon til danserne, han har inspirert dem, og han er sikkert også selv blitt inspirert til å gi tilbake enda mer.

Maiko Nishino og Lucas Lima er, så vidt jeg vet, en ny par sammensetning
. (?) De klær hverandre
. Selv om jeg hadde foretrukket en lettere partner for Lucas og en høyere partner for Maiko
. -Imidlertid, samdansen fungerte særdeles godt, Lucas turnerer elegant og sikkert Maiko, han er en flott partner for henne, og hun stråler og føler seg sikker,  de trivdes tydeligvis godt i hver andres selskap. I sine separate soli er begge på hver sin måte suverene. Den ekspressive styrken og lettheten i Lucas soli er elegant, virtuos og helt gjennomførte, med gode avslutninger, og Maikos kjærlighet er ekte. liksom hennes dypfølte fortvilelse, som hun lar gå videre i sine meget gjennomførte meget raske, melodiøse tåspiss løp, både forlengs og baklengs er helt gjennomført vakre. Begge har stor scenetekke, og lett for å ta hele scenen i bruk. Maikos samdans med Dirk Weyershausen som Prins Paris er flott, denne rollen klær Dirk.

Lucas Lima og Maiko Nishino som Romeo og Julie

Diabetes mellitus viagra pill Clearly, the selection of therapy is strongly influenced by.

. Foto Erik Berg

I Lucas mange gode stemningsskapende kombinasjoner med hans to venner, Kaloyan Boyadjiev og Martin Dauchez som hhv Mercutio og Benvolio ser vi mange flotte kombinasjoner, dette fungerer. Dauchez glimrende solo i åpningen av andre akten, som jeg vet at Michael Corder spesielt laget for å gjøre Benvolio skikkelsen enda mer synlig i sammenhengen er flott, høye slanke Dauchez er i denne scenen, det store midtpunkt og gjør en flott jobb, noe som da også den store applausen ga tilbakemelding om.

Forestillingen, hvor mange av danserne etterhvert har danset mange forskjellige roller er nå på sitt aller beste. De store ensembler flyter elegant og virtuost over scenen, dette svinger det av. Det er tydelig at danserne føler seg hjemme. Liksom det også låter slik fra orkestergraven, hvor Martin Yates svinger dirigentstokken og gir danserne de rette tempi, som det virker som om at de trives godt med. Musikken er følelsesfull, og koreografien er bygget meget tett opp til nyanserne, detaljerne og de helt store linjer i Sergei Prokofievs storslåtte, – og følelsesfulle musikk. Et mesterverk. Som da også går sin seiersgang over hele verden, både som ballett musikk, men også som konsertmusikk i diverse suite sammenheng.

I sentrum Maiko Nishino og Lucas Lima som JUlie og Romao, fra venstre forøvrig Ole Willy Falkhaugen, Dirk Weyershausen, Scott Casban, Martin Yates, til høyre for Maiko og Lukas, Kaloyan Boyadjiev, Martin Dauchez, Samantha Lynch, Thomas Halvorsen, foto Tomas Bagackas. 2015-02-06

Scott Casban som Tybalt misliker tydelig Kaloyan Boyadjiev´s flirting og tøysing som Mercutio, og deres virtuose fektekamp bærer preg klart av dette. Dessverre ender dette, som kjent tragisk med at Tybalt dreper Mercutio, noe som gjør at Romeo i sin fortvilelese over vennen, Mercutios død, i sitt umiddelbare raseri dreper Tybalt. Disse scenerne er vellykkete, der er temperament, virtuositet, dramatisk uttrykk, og publikum føler seg revet med i dette spennende drama i andre akten.

Før dette har vi imidlertid gledet oss over blomster sekstetten i mandolindansen, ledet an av av Miharu Maki og Francois Rousseau, og mye annet bra, hvor barna kler rekkverkene med blomsterranker. Kristian Støvind på mandolin i det ene hjørne. Mens Kaloyan Boyadjiev (Mercutio) er på bar i motsatte side av scenen og danser på bordet. Sceniske detaljer, som flyter bra, og som gjør at scenebildet lever.

I andre viktige roller gledet vi oss over Brian Toney og Francoise Berthon Halvorsen som Lord og Lady Montague, og meget over Ole Willy Falkhaugen og Hedda Staver Cooke som Lord og Lady Capulet, Julies foreldre. Samantha Lynch gjør en flott figur ut av rollen som Julies Amme, en rolle hvor hun flott viderefører “arven” fra Britt Friberg, som var ammen i år etter år, og selvsagt medvirket til at akkurat denne karakteren ble så vellykket. Peter, Capulets tjener, – Per Andreas Hovdal, som følger Julie Amme, lar seg sjarmerende distrahere av alle de flotte jenter han har rundt seg, og får hørbare klask på rumpen fra ammens vifte, noe som vekker munterhet blant publikum. Thomas Halvorsen har en viktig rolle  som fader Lorenzo, som sjelesørger osv. og som  i en av slåsskampene mellom Capulets og Montagues  musikalsk setter klokkebjellingen i gang i klokketårnet, som tilkaller Fyrsten av Verona, flott representert av Mariusz Malecki, som det er en glede å gjense på scenen. I ballettens åpnings sekvens besnæres  den unge Romeo av den elegante Celine Kraal som Rosalind. De seks venninner til Julie ble flott danset av Emma Lloyd, Leyna Magbutay, Lisa Nielsen, Chihiro Nomura, Grete Sofie B. Nybakken og Kathryn S. Thomas.

Operaen orkester kan sin og Sergei Prokofievs Romeo og Julie musikk, og det er en stor glede å nyte bruset og rytmikken fra orkestergraven, ledet av Martin Yates
. Kveldens konsertmester var Sara Rose Övinge.

De overdådig vakre og iblant storslåtte kostymer og scenografien, som fungerer bra er fortsatt ved Nadine Baylis, lekkert lysdesign ved Tim Hunter.