Marimekko i Oslo
UNIKKO: Dette fargeglade og dekorative mønsteret fra 1964 er Marimekkos største suksess. (FOTO: KUNSTINDUSTRIMUSEET)
Vi kan godt bruke betegnelser som industrieventyr, kvinneeventyr og designhistorie om Marimekko. Det hele startet i 1949. Firmaet Printex, som opprinnelig var et voksduktrykkeri, startet da med trykte bomullsstoffer. Det var et stort behov for forbruksvarer etter 2.verdenskrig, og finnene klarte å lage produkter som slo godt an også utenfor landets grenser. Armi Ratia var gift med fabrikkeieren. Hun var utdannet tekstildesigner og fikk ansvaret for å få frem nye og aktuelle mønstre. Hun tegnet selv og bestilte også fra unge finske designere
. Finnene satset altså på ny, god design – og dette ble nøkkelen til suksessen.
Den 20.mai 1951 holdt de en moteoppvisning, for å profilere bedriften. Der viste de hvordan stofflengdene kunne brukes. Like etterpå startet de firmaet Marimekko. Om vi vil oversette navnet til norsk betyr det rett og slett “Marikjole”. Ordet Mari kom frem ved å flytte rundt på bokstavene i Armi Ratias fornavn. Den første egne Marimekko-butikken ble åpnet i Helsingfors i 1953, og i 1964 kom den første butikken i Norge.
Utstillingen i Oslo viser 38 antrekk, de fleste for kvinner, bekvemme og funksjonelle plagg. Marimekko startet med de trykte bomullsstoffene, men etter hvert kom bomullstrikot og ullplagg med. Hele veien var kjennetegnet – klær med enkel form og stoffmønster som understreket formen. På 1970-tallet kom mannsklær også inn i kolleksjonen, og senere en rekke spin-off -produkter.
Fargeglade stofflengder med trykte mønstre dekorerer veggene i utstillingssalene, i alt 32 lengder fra ulike designere og tidsperioder. Mange brukte disse til duker og gardiner, eller sydde sine egne klær. Det er Designmuseet i Finland som står bak denne utstillingen, som nå er på vandring til flere land
. I Norge har vi fått med en ekstra stofflengde, som er av spesiell betydning for oss. Marimekkos første sjefdesigner, Maija Isola bodde i Oslo i 1948. Da var hun ofte på besøk i Kunstindustrimuseet. Hun gjorde seg kjent med samlingene og laget skisser. Tidligere hadde museet to store amforaer stående på trappen ved inngangen. Dessverre er de nå ødelagt, men Maija Isola tegnet dem. De ble inspirasjon til mønsteret
AMFORA: Amfora av designeren Maija Isola fra 1949, er insoirert av de store greske vasene som sto utenfor Kunstindustrimuseet tidligere. (FOTO: KUNSTINDUSTRIMUSEET)
“Amfora”, et av de første hun laget for Marimekko
. Det er selvsagt at dette mønsteret måtte med på utstillingen i Oslo.
Isola laget design for Marimekko i over 30 år. Hennes og Marimekkos mest kjente er “Unikko” – valmue. I 1964 da hun laget dette mønsteret ville eieren egentlig ikke ha blomstermotiver. Men Unikko skiller seg fra alle andre småblomstrete og søte motiver fra denne tiden
– consider increased risk of bruising withdosages (2mg and 4 mg). Other adverse effects are generic cialis.
. Her er selve blomsten forstørret opp i enorme proposjoner. Dette er Marimekkos største suksess. Mønsteret produseres fortsatt, i flere fargekombinasjoner og brukes på ulike produkter. Museumsbutikken har en del av disse gjenstandene.
Veien frem til dagens suksess og aktuelle produkter har ikke vært like enkel hele tiden. Etter norn vanskelige år fikk Marimekko ny eier og en revitalisering i 1991. Suksessen på 1950- og 60-tallet da Marimekko sammen med Scandinavian Design ble populære over hele verden har dannet grunnlaget. At Jacqueline Kennedy, vår egen Liv Ullmann og andre berømte kvinner har brukt Marimekkos kjoler har også vært positivt for firmaets omdømme. I dag selges Marimekko over hele verden. Dette er industrihistorie som det står respekt av – tekstiler laget av kvinner, for kvinner og en stor suksess.
Marimekko. Annika Rimala Monrepos-kjole, Keidas-mønster 1967 / Annika Rimala Monrepos dress, Keidas pattern 1967
Marimekko. Forsiden av Sports Illustrated 1960 med Jacqueline Kennedy i Marimekko. / The cover of Sports Illustrated 1960