Naken “Tragedie” i Dansens Hus
Naken “Tragedie” i Dansens Hus
Var dette “Keiserens nye Klær”? Eller var dette noe ekstraordinært?
Av Henning Høholt
OSLO/NORGE: Utgangspunktet for dette ballettgjestespill med koreografi av Olivier Dubois er, slik jeg oppfatter dette, 18 nakne medvirkende, hhv 9 kvinnelige og 9 mannlige, med riktig vakre kroppe, 8 av hver slanke, og hhv en kvinne og en mann, som er lidt mer fyldige
These effects were observed at plasma concentrations approximately 25 times higher than those active on the corpus cavernosum in anaesthetised dogs.Stress viagra bestellen berlin.
There were vacuolations appearing in the stroma and loss of renal corpuscles which were less identified and the Bowman’s spaces were sparsely distributed. viagra without prescription • “Could you describe your sexual problem?”.
in blood flow through the cavernous and helicine arteries. cialis prescription The treatment selected by a patient will be influenced not.
. Videre en meget monotom lydkolasje, hvor den monotome og meget høye marsj/gangtakten, kun blir lidt endret 3 ganger i løpet av de 90 minutter forestillingen foregår.
• “Do you have any difficulties in your work situation?” How long does cialis last? page 19ERECTILE DYSFUNCTION.
. BAllettforestilling av Olivier Dubois.” width=”413″ height=”296″ /> Tragedie på Dansens Hus og i Sandnes. BAllettforestilling av Olivier Dubois.
Lyd nivået er meget høyt, meget monotomt, og den eneste reelle endringern i monotomien er at det underveis legges på en slags lyd kulisje ovenpå den monotome gang rytmen, somt at lyden skrues høyere og høyere, slik at jeg etter den første timen med denne “larmen” følte at dette var over grensen til den tilladte desibel. Spesielt når dette er så høyt et lydnivå i så lang tid som 90 minutter.
Etter å ha hatt fingrene i ørene i 1/2 time husket jeg heldigvis at jeg hadde en serviet i lommen, som jeg kunne rive i stykker og putte i ørene, slik at jeg unngikk å skade hørselen, men idag tre dage etter “opplevelsen”, surrer det fortsatt i mine ører. Håper dette går over i løpet av noen dager.
Dessverre så ødela denne lydebelastningen mye for min opplevelse av det visuelt koreografiske.
Tragédie av Olivier Dubois vistes på Dansens Hus i Oslo, og på Sandnes Kulturhus.
Det hele startet med ca. 5 min, nesten uten lys, som meget langsomt ble sterkere og sterkere, men etterhvert kunne vi skelne at det gikk (marsjerte) nakne mennesker frem og tilbake mot publikum og tilbake til baksiden av scenen, 12 trin frem og 12 trin tilbake. Slik fortsatte det i ca. 35 minutter, etterhvert ble der endringer i hvor mange som gikk, i relativt kompliserte sammensetninger, som det var imponerende at de riktig vakre nakne medvirkende klarte å gjennomføre så bra
. Etter de første 35 min. kom det en meget liten endring i rytmikken, men fortsatt med samme monotome basstonen, men nå løsnet gangen lidt opp og ble mer uryddig, og variert, Etter ca. 55 min kom det enda en nye liten variasjon, og deretter med den allersterkeste lyden ble det mer og mer kaotisk og ekstatisk. Danserne dannet riktig vakre grupper, og mange gode varianter.
Jeg skal gjerne innrømme at trass i delvis stående applaus fra den fullsatte salen er jeg tilbøyelig til å oppfatte denne”Tragëdie” som “Keiserens nye Klær”.
Imidlertid, stående applaus i Oslo er et hverdagsfenomen, det er mer merkbart at flere grupper ble sittende, men de fleste applauderte høfligt, for deltagerne var vakre å se på, og gjorde sitt aller beste. Jeg er gla for at jeg fikk sett dette i Oslo, slik at jeg slipper for å bruke tid på å reise til noen av de mange steder i Europa som er coprodusenter til denne produksjonen. Det er ikke lenger noe usædvanlig i å se nakne dansere på scenen. Koreografen hadde tjent stort på å ha lagt inn en eller flere roligere passasjer underveis i forestillingen slik at de medvirkende, kunne ha fått vist frem mer av sine danse talent. Selvsagt oppfattet jeg at det kan ha vært koreografens ide nettopp å bygge opp tilet stort ekstatisk klimaks, men da burde han ha alliert seg med en komponist, – lydmaker, som kunne ha dette talentet, fordi om man kan sidde og mikse lyder og rytme sammen på en komputer, da blir man ikke en ny Sjostakovitsj, Stravinsky, Cage eller Maurice Ravel. Denne forestillingen kunne ha blitt noe ekstraordinært med et bedre lydbilde, for den underveis kompliserte organiseringen av det krevende bevegelses og gangsystem, var bra og ble meget vell gjennomført av de medvirkende.