Flott sesongstart på Dansens Hus

Tauberbach, Applause, 29.8. 2014. Foto Henning Høholt

OSLO/NORGE: “Jeg følte meg ganske godt hjemme på Dansens Hus sesong åpning – TAUBERBACH”  som betyr døv Bach –“Det var nesten som på et “galehus”, og “mange blant publikum kunne sikkert slappe helt av og være seg selv”
. Men for et tiltalende, musikalsk, sjarmerende, visuelt og morsomt galehus detta var. 

Av Henning Høholt,

OSLO/NORGE:  På scenen hadde man fylt opp scenen med 5000 kg
. kasserte klær. – Det virket nesten om en uryddig utstilling av Fretex tøy, samlet inn i løpet av en periode, og her strødd ut over hele det store scenegulvet, til å glede og avbenyttes av de 6 medvirkende dansere/sangere/kunstnere på scenen, som sammen gjennomførte denne 1 time og 40 minutter lange forestillingen, hvor tiden fløy av sted.

Sesongen startet 29. August med belgiske “les ballets c de la b”, som mange sikkert husker fra forestillingen «Gardenia» vist for et stort og særdeles begeistret publikum på Dansens Hus i 2011
.

I forestillingspresentasjonen stilles spørsmålet: “Hvordan leve – eller snarere overleve – med verdighet under nærmest umulige omstendigheter?” I «tauberbach» fortelles historien om en schizofren kvinne som bor og arbeider på en brasiliansk søppeldynge. Under disse vanskelige levekårene har hun utviklet en særegen måte å kommunisere med omverdenen. Alain Platels karakteristiske dansespråk, hans emosjonelle og bevegende fortellerevne og hans dypt humanistiske grunnsyn gjennomsyrer denne ekstraordinære forestillingen.

På samme måte som Platel bryter med de estetiske forventningene man ofte har til dans i sitt koreografiske arbeid, blir det høye musikalske nivået han normalt representerer utfordret i «tauberbach»,. Forestillingen inneholder opptak fra den provoserende polske kunstneren Artur Zmijewskijs prosjekt hvor han får døve til å synge Bach. Vet du ikke dette, kan du bli både pinlig berørt og lattermild når denne underlige kakofonien toner ut over scenen. Men Platel finner skjønnhet i det stygge, utfordrende og uvante, og tvinger oss til å høre annerledes, til å se annerledes.

Det var nettopp dette vi fikk oppleve på Dansnes Hus, et eiendommeligt bevegelsespråk, presentert av 6 spesielle dansere, 2 mannlige og 3 kvinner hvor av noen av dem presenterte oss for helt usædvanlige danse- og kropsform detaljer, mange følte seg nok ganske inspirert og noen gange også lidt provosert.  Det var bra, for det er vell, igrunnen, noe vi alle kan trenge innimellom alt det daglige. Iblant løste de sprøe innfall seg ut i særdeles delikate små dansede ensembler, og likeledes av vakker flerstemmig sang av Bach melodier

.  Underveis, var der også en rekke små seksuelle detaljer, som vakte jubel blant det “uskyldige” publikum.

– One of the most influential dance theatre companies in the world. The Guardian.

De er tilbake med sin nyeste produksjon, «tauberbach», inspirert av en dokumentarfilm om livet på en søppeldynge. Alin Platel, kompaniets kunstneriske leder, er kjent for sitt sofistikerte forhold til musikk, i denne forestillingen hører vi døve som synger Bach! Alain Platel er en av de mest markante og særegne dansekunstnerne i Europa, og kom selv til Oslo i forbindelse med «tauberbach».