Svanesjøen i Oslo med stjernebesetning – Julie Gardette og Paulo Arrais

Paulo Arrais og Julie Gardette som prins Siegfried og Odette/Odile i Anna-Marie Holmes Svanesjøen med Nasjonalballetten, Oslo, den. 19.6.2014. Foto Tomas Bagackas

Av Henning Høholt,

Fotos Erik Berg.

Applause fotos: Tomas Bagackas,

OSLO/NORGE: I Nasjonalballettens lange serie med Svanesjøen, er vi nå kommet frem til den 4 besetning med en stjerne besetning.  I de to ledende og krevende  hovedroller som Odette/Odile og prins Siegfried  tolket av hhv Julie Gardette og Paulo Arrais, videre en flott Scott Casban som von Rothbart og Lucas Lima som hofnarren. Pas de trois i første akten var sterkt, vakkert og virtuost tolket av Leyna Magbutay, Grete Sofie Norud Nybakken og Kaloyan Boyadjiev. Lucas Lima er forrygende som hoffnarren.

I tredje aktens store divertissement, var vi meget imponert over, med hvor stort overskudd,  livs-og danseglede de fire dansere i spansk dans formet sitt innslag: Celine Kraal, Caroline Roca, Ole Willy Falkhaugen og Garrett Smith, meget bra gjennomført
. Videre er det en velopplagt Nasjonalballett som publikum, som fyller opp Operaen på ballett forestillingene denne våren, opplever, et kompani som Norge kan være stolt av. De nevnte eksempler er kun noen av de mange flotte inntrykk som publikum forlater operaen med, etter hver forestilling. Dette skylles en fremragende kunstnerisk ledelses langsiktige arbeide og innsats. Uten den kunstneriske delen hadde administrasjonen ikke hatt noe å jobbe med.

Paul Arrais som prins Siegfried er et funn i rollen. I år er han prinsen i min 4. besetning. – Den siste besetningen med Gakuro Matsui som prinsen skal jeg oppleve lørdag 21. Juni, sammen med hans Odette/Odile Melissa Hough.

Julie Gardette som Odile og Paulo Arrais som prinsen. Foto: Erik Berg

Paulo Arrais kom til Nasjonalballetten i 2006, han er i dag den eneste av Nasjonalballettens mannlige dansere som, i tillegg til å være fast stjernesolist i Nasjonalballetten, også reiser verden rundt som solist, han er nettopp hjemkommet fra prinserollen i Svanesjøen med Anna Tsygankova  i Seoul, hovedstaden i Syd Korea, (10,5 mill. innbyggere) og i juli skal han danse og forme samme rolle i Patrice Bart‘s Svanesjøen i Caracallas Termer i Roma, sammen med to berømte russiske Odette/Odile stjerner Jurgita Dronina, (nå Dutch National Ballet i Amsterdam) og Liudmilla Konovalova (nå ved Wiener Staatsoperaens ballett).

De solister jeg hittil har opplevet i rollen som prins Siegfried i Norge, og i utlandet gjennom mine 35 år i denne bransjen, har selvsagt formet denne krevende rollen på mange forskjellige måter. Hos Paulo Arrais opplever jeg en danser som på en unik måte ikke kun danser rollen strålende, men også tilfører den en menneskelig dimensjon, gjennom sin sceniske fremtreden, han ikke bare danser og agerer som prins Siegfried, han er prins Siegfried på scenen. Han tilfører rollen mye mer tydelige signaler om hva han oppfatter i rollen. Hans overraskelse og eftertenksomhet når hans mor, dronningen (godt tolket av Hanne Thorbjørnsen Suttie) på hans navnedag forteller ham, (med tegnspråk), at nå er han kommet i den alder at han skal tenke på å finne seg en livsledsager, og at hun til hans navnedags party har invitert 6 prinsesser, som han bør finne seg en livsledsager blant. Dette gir ham dype tanker, som han utrolig vakkert tolker i en ettertenksom, vellformet solo i første akten, før han drar til Svanesjøen for å jage på svaner, men hvor han da møter Odette, som vi alle vet fra prologen, er en fortrollet prinsesse, og han lover henne troskap.

I tredje aktens navnedags party kommer de seks vakre prinsesser som moderen (dronningen) har invitert, men han avviser dem brått og meget bestemt, mer tydelig enn noen av de andre prinser i denne oppsetningen. dette gir historien en mye sterkere opplevelse, og medfører at vi tror sterkere på prinsen i Paulo Arrais tolking. Derimot blir han meget begeistret og inspirert når den sorte svanen (Odile) ankommer ledsaget av von Rothbart i Scot Casbans skikkelse, og han tror at hun er Odette. Da han sverger henne evig troskap, blir han  først i det samme øyeblikk klar over at det ikke er Odette, og han løper fortvilet avsted for å finne Odette ved sjøen. I dette ligger formidlings kunsten. At han i tillegg er en brilliant solist med mange flotte dansedetaljer, slike prinserollen i Svanesjøen har, og en nærværende personlighet, er sikkert en viktig medvirkende del til hans suksess som internasjonal dansesolist. At han videre trives i Nasjonalballetten og etter en permisjon med principal oppgaver andre steder i verden nå er tilbake, styrker og inspirerer hele Nasjonalballetten. De har enda en flott danser å få inspirasjon fra – og som de kan gi inspirasjon til.

Julie Gardette og Paulo Arrais i Svansjøen. Foto Erik Berg

I fjerde akten viser Siegfried oppriktig hjerteskærende anger, og ber Odette om tilgivelse, som han får, og de drar avsted inn i fremtiden,  denne rolletolkingen når helt ut til bakerste rekke, og publikum føler seg grepet

. Von Rothbart blir drept av at solen står opp, og han mister dermed sin makt og går til grunne.

Som sin Odette/Odile har Paulo Arrais den flotte solisten Julie Gardette. Etter hennes meget overbevisende Tatjana i Onegin i denne sesongen var forventnigerne til henne som Odette/Odile meget høye, og publikum fikk den store opplevelsen som de hadde håpet på.

Hun er meget overbevisende og utrolig vakker, sikker og virtuos i denne rolletolkningen.  Hennes bevegelses spekter, og hennes vakre svanearmer har det lille ekstra i seg, som gjør at vi tror på henne som den fortrollede prinsesse, som er blitt til en svane.

I andre og fjerde akten fremtrer Gardette ærlig som den uskyldige hvite svanen, og i tredje akten som den snertne, elegante og førførende sorte svanen, som fullstendig besnærer prinsen, og får ham til å tro at hun er den hvite svanen, som han har forelsket seg i. Gardette klarer på en utrolig måte det vanskelige å få oss til å tro på henne i begge de helt forskjellige krevende roller. Hun har roen til 2. og 4 akten, og energien til 3. akten. Hennes 36? fouetter var forrykende. Jeg likte at dirigenten Eivind Årdal i spissen for Den Norske Opera & Balletts vellklingende Orkester  har lært seg de forskjellige tempi, slik at han kan gi de enkelte solister som ønsker dette, det lille ekstra tempo løft, som gjør at de kan briljere enda mer. Dette gjaldt flere av soloprestasjonerne i kveldens forestilling, Denne kvelden var det Øyvind Bjorå kveldens konsertmester, som spiller de flotte violinsoloer, ikke minst den krevende i andre akten, som videre føres av celloen. Vi nøt også de krevende  harpe soloene, og harpe akkompagnement som var flott og meget sikkert gjennomført. De krevende obosoli, og underveis også klarinett og tuba var utsøkte å lytte til.

– – – – – –

Les om Jurgita Dronina i Svanesjøen i København: http://www.kulturkompasset.com/2010/10/fornemt-svanebes%C3%B8g-jurgita-dronina/